Nomadens dagbok

Det ble ikke noen tur i skogen igår, men derimot ble det en lang spasertur i litt mer urbane omgivelser. Etter å ha raket litt, og jeg må understreke litt, for jeg begrenser som kjent hagearbeidet til bittelitt om gangen, gikk tok Ellen og jeg (nesten-nabo og medlem av trekløveret, husker dere) ferjen over til vestbredden som man sier i Gamlebyen. Vi gikk en runde i Bydalen, et sjarmerende gammelt villaområde nesten i Fredrikstad sentrum, og på hjemveien tok vi omveien rundt Bellevue, en liten gatestump full av av ekte funkishus, med utsikt mot elven.

Fredrikstad er en deilig by. Jeg savner ofte Oslo, særlig Frogner, med sin touch av Paris og nesten alltid fyllt med mennesker man kan betrakte, i motsetning til her, hvor alt er dørgende stille om man går ut etter mørkets frembrudd, rastløs etter nye inntrykk. Frogner, med sine høye bygårder, brede gater og lekre forretninger. Men det skal være sikkert, Fredrikstad, min lille by, har unektelig sin sjarm. Og spesielt setter jeg pris på det å ha en egen have å neglisjere - det er noe eget å sette seg ned i en dyp havestol, som riktignok knekker sammen annenhvertår og må fornyes, under sitt eget epletre, i år også egenhendig beskåret, og nyte en deilig sommerkveld med en gin tonic i hånden.

Jeg fikk også lest en god del etter at jeg kom hjem, i Min kamp 2, og jeg blir mer og mer overbevist om at Knausgård må være min sjelefrende. Hans betraktninger om familieliv og sosiale relasjoner er fornøyelige, og ligger nært opptil mine egne oppfattelser, og han beskriver også på en god måte mine følelser om den by man til enhver tid bor i, og som kanskje gjør at man lengter til en forandring, som jeg nå og da gjør:

"(...) lett og glad, for alt i byen var ennå nytt for meg, og lysets skiftninger på himmelen om morgenen og ettermiddagen hadde ennå ikke blitt omfattet av rutinens mette blikk."

Man skulle kanskje vært storbynomade? Ha en givende onsdag!