Her om dagen syklet jeg ned til sykkelforretningen for å høre hva det var som rislet i kjedet når jeg tråkket rundt. Mannen der inne, som hadde solgt meg den blå sykkelen for knapt fire uker siden, visste ikke hva det kunne være, enda jeg trodde de kunne alt om gamle sykler, og at litt risling i kjedet var dagligkost for sykkelreparatører. Han måtte ta den inn over natten, sa han. Slikt trodde jeg bare skjedde med biler. Min far har alltid byttet ut bilene sine. Jeg kunne bli hentet en dag i en ny bil, og neste uke kunne den være byttet inn, i noe bedre, eller kanskje til og med noe tilsynelatende dårligere, men som var en bedre handel. Det samme med båter, forresten, man burde ikke bli for glad i båten, for plutselig fantes den ikke mer. Dette tenkte jeg på da jeg syklet hjemover på min funklende nye DBS-sykkel, svartlakkert og med tre gir, etter å ha byttet inn den blå, fordi den hadde en rislelyd i kjedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar