Å lese på café

Igår fikk jeg lest mye i Min kamp 2, en bok jeg bare liker mer og mer. Jeg leste faktisk mens jeg tok en kaffe ute på en café, i påvente av et møte jeg skulle på, og det er ikke ofte en bok klarer å holde konsentrasjonen min mens jeg sitter blant folk som snakker og det er mye å se på, men det klarte Knausgård ganske bra. Jeg hadde nettopp spist sushi til middag også, så jeg var antagelig mer enn gjennomsnittlig fornøyd i tillegg, og dét bidro nok til at roen fikk senke seg over lesningen. Etterpå syklet jeg hjem og leste enda litt til, for når man først er virkelig i gang med en bok blir det vanskelig å legge den fra seg. Man lever for en liten stund en annen persons liv, og selv om Knausgård er ganske ekstrem til tider, klarer han å gripe på en måte jeg ikke har kjent hos veldig mange norske forfattere.

"Så traff jeg Linda, og solen gikk opp.

Annen måte kan jeg ikke si det på. Solen gikk opp i livet mitt. Først bare som en lysning i horisonten, nærmest for å si, det er hit du må se. Så kom de første strålende, alt ble tydeligere, lettere, mer levende, og jeg ble gladere og gladere, og så stod den midt på mitt livs himmel og brant og brant og brant."

Kort sagt, helt klart den største leseropplevelsen jeg har hatt på en café.  God middag!