Gjensyn med det opprinnelige

For å følge opp gårsdagens anekdote fra bohandelen, tenkte jeg idag å anbefale en bok. Jeg leser mye, eller det vil si, jeg leste mye før, da jeg jobbet i bokhandelen. Generelt leser jeg altfor lite av både aviser og bøker, og dette kommer til å gjøre meg til en vettløss tulling når jeg blir pensjonist, jeg har det på følelsen. Man holder nemlig hjernen mye mer i form når man leser enn når man for eksempel ser på fjernsyn. Nå ser jeg ikke mye fjernsyn heller, jeg får trøste meg med det, og dessuten så skriver jeg jo. Uansett skal vi nå alle sammen begynne å lese litt mer, og jeg hadde jo tenkt at dere kunne ta for dere dagens bokanbefaling. Denne boken har jeg selv blitt anbefalt i et massemedium, nemlig Dagens Næringsliv, som selv om de kanskje ikke skriver aller mest om kunst og kultur, ihvertfall har bidratt til å øke leselysten i næringslivet med sin faste spalte "På nattbordet". Spalten ble i mange år laget av Per Bang, og det er han som anbefalte denne boken. Når jeg tenker meg om var det kanskje på "Sommeråpent". Nåvel. Boken heter altså Brideshead Revisited, eller Gjensyn med Brideshead, og handler om en ung kaptein som under krigen blir innlosjert på et engelsk gods, et gods han som enda yngre tilbrakte en del tid på som venn av godseierens sønn, da de sammen studerte ved Oxford. Boken tar oss med tilbake til den tiden, og beskriver et dekadent overklasse liv i datidens England, med eksentriske personligheter og motsetningsfylte forhold mellom lyst og plikt. Per Bang fortalte at han bestemte seg for å bli katolikk etter å ha lest denne boken, og siden jeg har gått noen runder med meg selv om det samme temaet, er dette perspektivet ekstra spennende. Innholdsmessig er boken altså interessant, men det jeg likte aller best var det fantastiske språket; elegante setninger, kunstferdig bygget opp til en helhet det for språkfetisjister som meg er en nytelse å lese. Brideshead Revisited er skrevet av Evelyn Waugh, og jeg vil anbefale å lese boken på engelsk. Da får man ihvertfall med seg språket hans (ja, Evelyn var en mann) slik han skrev det, selv om jeg vet at det finnes en god oversettelse fra tredveårene av Peter Magnus.

Når vi først er inne på et vakkert språk og dessuten katolisismen, vil jeg faktisk også slå et aldri så lite slag for Den katolske kirkes Katekisme. Den er en mursten av en bok, og jeg skal ikke si at jeg har lest hele, men det er absolutt en bok som er verdt sin plass i bokhyllen, det vil si om man er interessert i religiøs teori. Som lærebok vil jeg si den er språklig uovertruffen, ja den kunne faktisk leses som poesi (jeg leser svært lite poesi, så dere får ha meg unnskyldt, diktelskere). Innholdet kan jo absolutt debatteres, og det er ikke alt jeg umiddelbart vil adoptere selv, men alt i alt oppleves katekismen som en positiv og klar bok, som klarer å formidle det katolske syn og samtidig komme med et livsperspektiv jeg tror flere kunne hatt nytte av å lese nå og da, ja til og med gode protestanter vil kunne kjenne seg igjen i det aller meste. Jeg har ikke helt landet ennå når det gjelder dette med katolisismen, men jeg opplever stadig at det er en logisk brist i dette med protestantisme. Jeg har aldri egentlig vært helt overbevist om at det er det riktige, det går liksom ikke helt opp. Den katolske kirke har sitt å streve med, og hadde det også den gangen, men det skal ikke underslås at reformasjonen først og fremst var gunstig for datidens konger, og dermed senere den for oss Høyre-folk fryktede staten, som kunne tilegne seg kirkeskatter og gjennom kirken styre landet på en helt annen måte enn før. Den katolske kirke er selve utgangspunktet vi ved en revolusjon brøt ut fra, og for en konservativ sjel oppleves dette tidvis som en ubekvem skurring innerst i bevisstheten.

Litt religion der altså, og to bøker dere ikke blir ferdige med på en stund, og kanskje heller ikke når dere egentlig er blitt ferdige.

Lykke til!