Napoleon med sitt skjerf

Jeg fikk en liten påminnelse fra bloggrådgiveren om at det gikk an å legge ut et lite innlegg om at søndagen faktisk var kjedelig selvom det er farsdag og cupfinale. Dette er jeg jo hjertens enig i, jeg har bare ikke tenkt spesielt mye over det selv, og akkurat den cupfinalen har jeg glemt. Hvem vinner? Hvem spiller? Hvem vant? Samme det, vel.

Farsdagen er ihvertfall ganske hyggelig. Jeg ble vekket, dog ikke at noen kom inn på soveværelset med kaffe og gave, men derimot av en liten sønn som ropte til mor at de skulle vekke meg med kaffe og gave. Og gaven var et skjerf, kunne han fortelle. Det var det jamen, også, et flott ullskjerf som jeg skal ta på meg når jeg må ut i den virkelige verden imorgen. Jeg la ved et lite bilde av skjerfet, drapert rundt keiser Napoleon. Da skjønner dere hvor fint det er.

Nå har egentlig ikke søndagen idag vært av de verste, og det bør jo ikke underslåes, de gangene søndagene faktiske er helt alright. Vi hadde til og med ribbe til middag, og da jeg var nede i kjelleren for å hente noen øl så jeg at det var en marsipankake i kjøleskapet. Ikke akkurat mat for følsomme virusmager, men herregud, det er da farsdag bare en gang i året, og man kan jo ikke leve på biola og ryvita hele uken heller.

Imorgen er det mandag, det er midt i november, og det går liksom ikke an å få mer hverdag enn dét. Deilig!

God søndagskveld.