Palmesøndag. Eller kanskje enda viktigere i 2012, dagen etter Earth Hour. Hos oss slo vi selvfølgelig av lyset, riktignok mot min stemme, men hva gjør man ikke for å bli oppfattet som miljøbevisst i nabolaget. At sentrifugen på vaskemaskinen kjørte i turbofart nede i kjelleren, det var det vel ingen som kunne se fra utsiden. Vi hadde i tillegg også middagsselskap, midt under Earth Hour, sånn for ikke å sitte helt alene i et mørkt hus, det blir lett oppfattet som mer stusselig enn miljøbevisst. Mørket, kombinert med vin og cocktails, gjorde imidlertid at den kvinnelige delen av selskapet sovnet rett etter middag, vi snakker her regelrett utflating i sofaen, og lot stipendiaten og meg sitte igjen. Og de våknet ikke. Ikke da tok flere cocktails, ikke da vi satt revymusikk fra 1930-årene på høyt volum, og ikke engang da vi sang med. Og vi sang med. Gud bevare vårt stakkars fedrelang sang vi, helt til stipendiaten så på klokken og kom på at han skulle være klokker i kirken, for plutselig var det ikke lenger Earth Hour, det var palmesøndag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar