Ut av dvalen

Jeg skjønner ikke hvorfor folk velger å dra på fjellet i påsken. Man har stort sett brukt hele januar og februar og ofte også mars til å ønske at våren skal komme og at snøen skal forsvinne, og når våren faktisk kommer og snøen er borte, da drar store deler av befolkningen altså opp på fjellet - tilbake snøen og vinteren. Jeg for min del forstår i alminnelighet ikke denne fascinasjonen for fjell, og det er liksom noe trassig, pietistisk og urnorsk over det å foretrekke denne selvpiningen det er å dra avsted til kulde og ukomfort. Man kan ta bilder av appelsiner og kvikklunsj i hytteveggen så mye man vil, men det forandrer ikke det faktum at man er langt fra sivilisasjonen, omgitt av furuvegger og elg i solnedgang og må gjøre sitt morgentoalett på et illeluktende baderom.

Bypåsken, derimot. Bypåsken er bra. Særlig om den tilbringes i Oslo, men også i min egen lille by er er bypåsken langt å foretrekke. Bruke årets første langhelg til å nyte våren, gjøre seg kjent med varmen igjen og se at byen våkner til liv. Hilse på naboen som man ikke har sett siden oktober, siden man er norske og sosialt sett går i dvale på vinterstid. Ta en kaffe på café eller kanskje den første utepilsen. Vil man ut til naturen kan man kjøre en tur til Hvaler og kanskje prøve engangsgrillen på en strand eller spise på restaurant mens man ser utover havet og glemmer snøen som falt ifjor eller bekymrer seg for snøen som kommer i år, for man er fremdeles norsk og man må ikke glemme bekymringene sine bare fordi det er påske.