Marerittet fortsetter. Eller, ikke mareritt kanskje, det finnes verre skjebner enn å lære seg å kjøre bil, men det blir stadig mer og mer av en tålmodighetsprøve å forholde seg til en kjøreskole. Jeg har for eksempel fått time på glattkjøringsbanen. "Timen" varer fra 07.30 til 15.30, altså helt vanvittig lenge, ja faktisk så lenge at jeg så meg nødt til ta et alvorsord med kjøreskolesekretæren om hvordan de kunne få opp kundetilfredsheten et par hakk ved å kikke opp av nettbanken og tilpasse opplæringen til kundegruppen sånn nå og da. Det ble bare passe godt mottatt. Jeg er som mange vet på mitt aller beste først etter middag klokken 19.30, og det å plassere meg i en bil med en 17-åring klokken halv åtte på morgenen er ikke måten å få meg i perlehumør på. Det viser seg imidlertid at de ikke er så interesserte i humøret mitt på kjøreskolen. Forleden dag var jeg til overmål på førstehjelpskurs sammen med en liten gruppe mennesker som hadde dette kurset som en del av mopedopplæringen (!) sin , og jeg hadde ikke noe annet valg enn å se det hele fra utsiden og søke trøst i det komiske ved situasjonen. Vi hadde gruppearbeid, tegnet tankekart og diskuterte hva som kunne være praktisk å ha med seg i en bil, da først og fremst med tanke på en ulykkesituasjon. Spylevæske ble foreslått. Jeg klarte heldigvis i siste øyeblikk å plassere meg nær en kar av noenlunde størrelse, og således avverge at en halvannen meter høy 16-år gammel jente ble utsatt for overhengende klemfare da mitt enorme corpus skulle legges i stabilt sideleie.
Sikkerhet først. Dét lærte jeg ihvertfall på kurset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar