Jeg er nettopp hjemme fra mitt aller første møte i sosial- og omsorgsutvalget. Egentlig liker jeg ordet komité bedre enn utvalg, det er liksom litt mer stil og verdighet over det, og stil og verdighet var det i aller høyeste grad over sosial- og omsorgsutvalget. Andre steder i samfunnet har man kanskje gått litt langt i retningen av uformell adferd, man er tilsynelatende til og med på fornavn med stastministeren, men i sosial- og omsorgsutvalget er det ikke noe slinger i valsen i så måte. Her står høflighet og dannelse i høysetet; "representanten fra Høyre" eller fullt navn, tusen takk - slik snakker man med hverandre hos oss. Det vil si, vi snakker ikke med hverandre, vi snakker gjennom lederen, den utmerkede fru Wroldsen. Om man da snakker i det hele tatt. Jeg snakket ikke i det hele tatt, bortsett fra i pausene, da det som seg hør og bør ble servert rundstykker, for med blant annet én tidligere utvalgsleder av det samme utvalget, én tidligere ordfører og én statssekretær i justisdepartementet som medlemmer av kollegiet, havnet jeg naturlig nok litt i bakgrunnen. Er ikke det merkelig? Sosialpolitikk har, som nevnt tidligere og for å si det forsiktig, hittil ikke vært mitt fokusområde. Men du verden så hyggelige og flotte folk å lære av!
Jeg gleder meg til mer. Av alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar