Sosialpolitikeren

Idag har jeg virkelig vært sosial. Nesten litt i overkant sosial, kan jeg merke her jeg sitter, i ferd med å slå meg ned i chaise longuen for å drikke en kopp te. Det er viktig å drikke godt og varmt nå som temparaturen skifter, man vet aldri hva som kommer av virus og denslags, og dessuten er det viktig å slappe av når man kan. Der er jeg dreven, jeg som allerhelst ville levd livet fra chaise longuen, ja om man fikk alt til å dreie seg om meg, selvsagt,  noe jeg ennå har tilgode (selv om enkelte sikkert ville hevde at jeg er på god vei). Dessuten hadde det vært svært upraktisk, med chaise longuen altså. Idag, for eksempel, har jeg deltatt på årets Opplevelseskonferanse i Sarpsborg, i regi av Østfold Reiseliv. Der møtte jeg mange interessante mennesker, blant annet fikk jeg gleden av å spise lunch med fylkesordføreren, og da kan man ikke like godt ligge i en chaise longue, nei da må man rette seg litt ekstra opp i stolen. Mens jeg var på konferansen tvitret jeg litt om det som skjedde der, og tweetsene ble plukket opp av en annen konferansedeltager, en dannet finnmarking bosatt i Sarpsborg og som til alt overmål satt ved siden av meg. Hun viste seg å hete Ramona Zachariassen og du kan følge henne om du klikker her. Det gjør jeg.

Ellers hadde jeg et hyggelig med møte med den nye lederen for sosial- og omsorgsutvalget, Frøydis Wroldsen, en positiv og interessant dame jeg skal jobbe sammen med de neste fire årene. Selv om vi tilhører forskjellige partier må vi selvsagt finne de beste løsningene for Fredrikstad, og det tror jeg helt sikkert vi skal klare. Jeg nevnte jo forresten her om dagen dette med at jeg var blitt sosialpolitiker fordi jeg hadde så mye empati, men da vi fikk en oversikt over ledige styreplasser som skulle fordeles i Høyre og jeg nevnte for kollegaen min at jeg kanskje kunne søke om plass i Legatet til sosiale formål i Fredrikstad, fikk jeg relativt klar beskjed om at så langt strakk ikke mine empatiske evner seg, at jeg kunne fordele dem på hele to råd og utvalg. Jeg ønsket meg derfor istedet plass i Legatet for Fredrikstad Bys vel og forskjønnelse, som nok står mer i stil med min profil, vakker som jeg i all beskjedenhet er.

Men nei, min sosiale hverdag stanset ikke der - jeg stakk nemlig innom Adam og Eva, der jeg klippet meg hos min tremenning Camilla, og jeg fikk både lettbrus, munter passiar og oppdatert hårfrisyre før stipendiaten kom innom for å ta meg med til den utmerkede sashimibaren i Storgaten. Der rakk vi et kort og sunt måltid før kveldens medlemsmøte i Høyre på Hotel Victoria. Ja, ikke stipendiaten da, han er Venstre-mann og satt på café og skrev intellektuelle tanker før vi syklet hjem i yr og vind.

Og nå venter min grønne chaise longue og en episode av Boardwalk Empires sesong to.

Endelig usosial.