Dille til besvær

Alle spiller Wordfeud om dagen. Dette Scrabble-aktige spillet man kan laste ned på såkalte smart-telefoner og spille mot kjente eller ukjente. Jeg sier Scrabble-aktig, for jeg har aldri spilt Scrabble før, heldigvis, får jeg nesten legge til. Men Wordfeud, det har jeg forsøkt. Nå er jeg i grunnen en litt utålmodig og hissig type når det gjelder spill, jeg blir veldig fort irritert om jeg ikke får det til og om jeg må tenke ekstra hardt. Derfor er jeg elendig i sjakk. Jeg får mavesår av Sudoku og helt alminnelig kryssord, og Wordfeud har vært irriterende fra dag én. Ikveld forsøkte jeg det igjen, faktisk i skrivende stund, og riktignok er det en fryd å spille mot en jeg kjenner fra før, for da kan man jo snakke med hverandre samtidig, men selve spillet stiller jeg meg i beste fall tvilende til. Man belønnes for eksempel svært lite for å tenke logisk og for å holde seg til eksisterende ord, ihvertfall ord som finnes i riksmålsordlisten. Mitt edle forsøk på "PR" ble for eksempel avvist, mens motspillerens "KJESK" derimot, ble behørig premiert. "LENDEN" passerte også, men "EU", nei det var fy-fy. Hvem har vel hørt om EU.

Jeg føler meg i grunnen hensatt til påskekrimmen på melkekartongen, der løsningen alltid viser seg å være helt absurd, noe man så ingenlunde har forutsetninger for å tenke seg frem til, men som man bare må gjette. Sånn, akkurat sånn er Wordfeud.

Dessuten taper jeg med over 130 poeng.