What happens in folkevalgtopplæringen

Jeg må innrømme at jeg ble litt nedstemt da jeg troppet opp på hotellet igår morges for siste del av kommunens politikeropplæring og fant popcornmaskinen kald og mørk. Vi hadde tross alt vendt oss til en viss standard, popcorn og softis, og når den ene pilaren plutselig er vekk blir man litt i villrede. Heldigvis, noen besluttsomme folkevalgte må ha sagt ifra til betjeningen, for i første pause var popcornet igjen på plass. Softisen klarte jeg, kryss i taket, å holde meg unna. Folkevalgtopplæringen viste seg å være et bra tiltak - det var svært hyggelig å bli kjent med representanter fra de andre partiene - stå i popcorn- eller softiskø, spise god mat og i det hele tatt snakke uformelt sammen. Gruppearbeidene hjalp i så måte.

Nå skal jeg ikke referere hva som skjedde under konferansen, det er nemlig almenn enighet om at det som skjer på folkevalgtopplæringen blir på folkevalgtopplæringen, men jeg kan røpe såpass at min gruppe, bestående av ordføreren, kommunalsjefen for organisasjonsutvikling, KrFs gruppeleder, en representant for Arbeiderpartiet og meg selv, tegnet en utmerket bil av typen biogassbuss som skulle illustrere kommunen og dens utfordringer i fremtiden. Ordføreren kjørte bilen og rådmannen var plassert i motoren. Selv har jeg som kjent ikke førerkort.

Etter konferansen og en kortere seanse som borgermester i Gamlebyen, besøkte jeg for første gang Østfold Kunstnersenters FilosofiCafé, der Lars Fr. H. Svendsen innledet til en samtale om frihet. Som Høyre-mann er dette et begrep som opptar meg, og selv om samtalen etterhvert ble litt vel filosofisk for mine tilbøyeligheter var den absolutt interessant å få med seg. Alt kan brytes ned, og jeg merker at jeg ikke er tålmodig nok til å filosofere over hver minste lille detalj. Derfor var det også befriende da han etter spørsmål fra salen om hvordan man kan definere det meningsløse, etter å ha tenkt seg om et lite sekund skjærer igjennom med følgende kommentar: "Se på Paradise Hotel en kveld, så har du tatt et dypdykk ned i det kompromissløst meningsløse".

Kafé Nyt, som Østfold Kunstersenters café heter, serverer også utmerket mat - før foredraget spiste jeg et smørbrød med eggerøre og røket laks, og til og med en gin & tonic eller to fikk jeg lurt i meg under filosofidebatten. Sånt føler man seg fri av.