Slutten på leken

Jeg fikk lest en hel del igår, farsdag som det var, og det var veldig deilig. Det er en god stund siden jeg har lest skikkelig nå, ikke siden jeg ble ferdig med Min kamp 4 i begynnelsen av oktober har jeg hatt en vellykket leseøkt. Som ikke har med politikk å gjøre, må det legges til. Jeg fullførte Graham Greenes Slutten på leken, en ganske tynn bok jeg ikke trodde ville gripe meg nevneverdig, men som overrasket; både innholdsmessig og med det faktum at jeg ble mer eller mindre oppslukt av det som skjedde. Boken er i bunn og grunn en kjærlighetshistorie, en mørk, nærmest Moulin Rouge-aktig sådan, en historie som utspiller seg i krigsårenes London og som skildrer både sjalusi, mistillit og bedrag før man kommer til en slags avslutning - som tittelen røper. Hovedpersonen er en kynisk forfatter som innleder et forhold til en gift kvinne i den hensikt å bruke henne som research til sin nye bok. Det er kanskje unødvendig å si at han ender opp med mer enn han betaler for, men slik er det vel som regel alltid?

Ihvertfall i litteraturen.

(Bildet er hentet fra filmen The End of the Affair fra 1999.)