fredag 24. juni 2011

Vår mann i Paris

Dagens mediekommentar. Og dette er ikke noen kvalitetsmediekommentar, det er mer en...kommentar.. til noe jeg har lest. Det er ikke engang en kritisk kommentar, og det skal liksom mediekommentarer være, litt sånn fra hoften skytende på den angjeldende idiotiske avis som skrev det man kommenterer. Men nå har jeg altså ikke annet å fare med enn en personlig kommentar, om saken fra dagens VG Nett som handlet om mannen som fikk meteorologhjelp til å finne det beste stedet å flytte, etter at han var lei regnvær. Og kjære metereologer, jeg trenger også hjelp. Det har skjedd noe med landet mitt. Ikke bare er det blitt et snøhelvete av dimensjoner her på vinteren, med is overalt og temperaturer som gjør at man ikke tar seg ut overhodet, men sommeren har også blitt våt og grå. Ikke på minst fire år har det vært en bra sommer her til lands, og det å rømme landet virker etterhvert som eneste mulighet. Men hvor? Og hvordan skal man bli klimaflyktning når man ikke er pensjonist eller noenting? I Frankrike, mitt drømmeland, der har de sørgelig liten bruk for en skriblende kåsør fra Norge, særlig når han ikke engang kan fransk. Men jeg klamrer meg til et lite halmstrå - jeg har vært inne på å starte en norsk blogg i Frankrike, for nordmenn som er nysgjerrig på norske livsnytere i Paris. Nordmenn er ikke spesielt nysgjerrige på norske livsnytere i Norge, har jeg merket, så dette med Paris er liksom den nye innfallsvinkelen for å nå massemarkedet. Det måtte vel være fantastisk å lese hver dag om min vandring i de parisiske gater, om livet på fortauscafèene og de mange turene til Normandie og ikke minst restaurantanbefalelser for nordmenn med stort behov for sjømat, for eksempel, eller alle forslagene til små trivelige barer, eller rett og slett å lese om at våren endelig er kommet til Paris mens snøen ligger som et deprimerende sengeteppe over de norske byer i to måneder til? Dette må man bare bli i godt humør av, og slik holder man motet oppe til alt blir bedre. Svaret på min og alle andres værdepresjoner er derfor:

Send meg til Paris.

Jeg trenger bare en sponsor. Noen som melder seg?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar