Min kamp 2

Igår ble jeg ferdig med Min kamp 2, og i pausen mellom den og nummer tre har jeg tenkt til å lese ihvertfall én annen bok av en annen forfatter. Det er sunt med små pauser, vet dere. Alt med måte, som Willoch sier, og selvom jeg ikke etterlever dette i noen andre områder av livet, vil jeg nødig gå lei midt i en Knausgård-roman på grunn av overdose. Så nå sitter jeg ute under epletreet og leser Sylvia Plaths Glassklokken, en velskrevet og foreløpig ganske fascinerende skildring av en ung dame som har det meste, men som allikevel på ingen måte er glad. Sylvia Plath tok da også sitt eget liv, og boken kom først ut etterpå, og på baksiden står det at Glassklokken er hennes undergangsroman. So joda, her er det sol og glede. Akkurat her i haven er det litt mindre depresjon, jeg har klippet gresset uten sko på, drukket iskaffe og sett på naboene mine arbeide, så lørdagen kan vel ikke bli stort bedre.

Om det da ikke blir reker ikveld. Og øl.

Og snaps.