Tidligere på dagen hadde vi vært og badet på det offentlige utebassenget. Det hadde vært ganske kaldt, for det var ennå formiddagen da vi syklet bortover, han på bagasjebrettet og ryggsekken på styret, men nå varmet solen deilig på gresset. Jeg brettet ut teppet og slo opp Sylvia Plath-boken der jeg hadde sluttet igår. Gutten, som var fire år la seg ned ved siden av. - Nå kan vi titte opp på den blå himmelen og tenke på hvor varmt og deilig det er, sa jeg. - Jeg tenker på at jeg savner snøen jeg, sa han og så opp på himmelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar