Pinse.
Egentlig liker jeg best de langhelgene som begynner med fri på fredag, for nå får vi plutselig to søndager på rad, og det er ikke spesielt positivt for en som ikke liker én søndag engang. Pinse har jeg i grunnen aldri hatt noe reflektert forhold til, bortsett fra det førstnevnte faktum med de to søndagene, og det til tross for at halve slekten er pinsevenner. Det at halve slekten er pinsevenner kan sant og si være en liten utfordring, det har blant annet ført til at jeg opp igjennom årene har hatt et anstrengt forhold til Jesus. Og er det noen man helst bør ha et godt forhold til, med tanke på dommedag og alt, så er det vel Jesus? Nå var det ikke Jesus sin skyld at vi kom litt ut av det med hverandre, så ingenlunde, men snarere det at det var noe litt kjedelig og søndagsaktig over besøkene til pinsemenighetene, det være seg konfirmasjoner, runde fødselsdagsfeiringer, minnestunder eller andre høytider da familien fant det for godt å samle seg på pinsevennbedehuset, og dette reflekterte ofte tilbake på Jesus, hvis navn ofte ble nevnt i forbifarten på disse stedene.
Igår tok vi en biltur til Sverige. Mynten ute i grønnsakshaven har nå nemlig blitt så stor at det er på høy tid å kjøpe inn de resterende ingrediensene til Mojito, og jeg tenkte derfor at vi kunne ta en hyggetur til Sverige samtidig som vi kjøpte rom. Jeg var imidlertid ikke alene om tanken, for da vi kom noen kilometer på utsiden av Strømstad, kom vi inn i en lang kø. Dette var da merkelig, det må være kolonnekjøring eller noe? En ulykke? Men køen bare varte og rakk, intet ulykkessted kom og etter en lang stund var vi inne i Strømstad. Og joda. Køen, den bestod selvsagt av mer eller mindre gale nordmenn som skulle på Systembolaget (!). Men om køen av biler grenset til det eiendommelige, stod det ikke bedre til på utsiden av Sytembolaget, der folk stod tre i bredden i minst femti meter bakover, i regnvær, for å komme inn til alkoholen sin. På det andre utsalget inne i byen var det nesten like ille - folk stod med paraplyer og tittet apatisk rundt seg mens de ventet på å komme inn. Og de ventet lenge.
Jeg konkluderer derfor med at det tydeligvis er mange som har problemer med disse dobbeltsøndagene, og at kun en real dose brennevin kan forvandle søndag nummer én til lørdag nummer to. Selv fant jeg trøst i barskapet hjemme og får vente med å høste mynten til tirsdag, når Vinmonopolet atter åpner. God lørdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar