Mot normalt

Jeg er alene hjemme, og normalt betyr dette take away-sushi, øl og bøker. Jeg har riktignok lest litt, men igår fikk jeg plutselig ikke igjen døren til fryseren, fordi det hadde lagt seg for mye is på utsiden av den ene skuffen. Det var ergelig, tenkte jeg, her hadde jeg all verdens tid til å kose meg med både det ene og det andre, og så får jeg ikke igjen fryseren. Jeg kunne ikke like godt la den være, for da ville jo all maten blitt varm etterhvert, og enda verre, isbitene mine, som jeg er svært glad i, ville blitt til vann. Jeg måtte derfor tømme fryseren og skru av strømmen. Men fryseren er ikke bare en fryser, det er også et kjøleskap, og jeg kunne ikke skru av strømmen på det ene uten å skru av det andre, og dessuten vokste det et isfjell der inne i kjøleskapet, som forlengst hadde spist en boks med God og Mager leverpostei, og som var i ferd med å sluke en tonic-flaske. Tonic-flasker går det en del av, så her var det bare å ta strømmen og få det vekk. Jeg vasket hver eneste lille krok av kjøleskapet og dets tilhørende skuffer, kastet massevis av gamle glass med syltetøy og hev isbjerget ut på plenen, der det etterhvert slapp taket på leverposteiboksen. Så skjedde det noe. Det var nemlig så mye smuler rundt omkring, og siden jeg var alene slo det meg at det var jeg som måtte støvsuge. Dette var ikke bra, vi som har vaskehjelp og alt, og her måtte jeg altså frem med støvsugeren. Men det måtte gjøres, og tror dere ikke jeg kom i skade for å vaske toalettet og speilet og vasken med det samme? Jeg aner ikke hva som skjedde der, men nå er det ihvertfall rent, og jeg sitter igjen med en følelse av at jeg har fått en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Det må være de nye brillene.