Uten en rød tråd

Jeg skal ikke akkurat si at det har regnet med navneforslag til den nye bloggsiden min, men det er vel bare å innse at det kun er jeg som er SÅ interessert i meg. Men endel har det blitt, og jeg er nå inne i en kreativ prosess, som det heter, og er spent på resultatet. Ellers er det jo helt grusomt kaldt ute, men etter en litt negativ tone de foregående uke har jeg liksom tenkt til å spare litt på kruttet, rent aggresjonsmessig. Vi får jo se hvor lenge det holder? Det er jo slik med denne bloggen, at den inneholder endel forskjellig, og det er kanskje ikke så lett for de faste ni leserne å finne en rød trå. Men trenger man å ha en rød trå? Jeg er jo så humørsyk, så dersom jeg skal ha en personlig utropspost, så må den nødvendigvis bli litt ulik i karakter fra humør til humør. "Uten en rød tråd" er faktisk navnet på informasjonsskrivet til Unge Høyre. Festlig? Jeg skulle gjerne tatt den selv, hadde det ikke vært så langt og upraktisk. Det nye navnet blir kort og praktisk. Tror jeg.

Idag blir det bare avslapning, med rester av røkt svinekam til middag, sammen med stekt løk og stekte poteter. Og kanskje egg? Jeg elsker egg. Og øl. Dette må man ha øl til. Når dette er spist skal jeg sovne på sofaen, og føle meg skikkelig uggen en times tid før jeg ser på fjernsyn.

Det er deilig å være dorsk. God ettermiddag!

Navnet skjemmer ingen?

Nå har jeg sett litt på barne-tv, og det er en programpost jeg i beste fall har et litt ambivalent forhold til. Noen programmer er så slitsomme og enerverende at jeg får lettere angstsymptomer bare jeg hører introen, mens andre går helt greit å se på. Drømmehagen og Dora er eksempler på programmer jeg heller mosjonerer enn å se på. Idag var det "Lille prinsesse", og den liker jeg veldig godt. Der lever de nemlig akkurat slik jeg kunne tenke meg å leve, i sus og dus uten å gjøre noen verdens ting. Kongen, altså lille prinsesses far, går omkring i tweed og slips, med kronen på hodet, og gjør stort sett ikke annet enn å spille croquet med sin kone. Når han ikke spiser. Jeg hadde passet svært godt inn i denne livsførselen. Det har jeg i grunnen alltid ment, at jeg som Klatremus egner meg best til å gjøre "iiiingenting". Jeg er jo også interessert i croquet, eller "kråkkert" som det heter blant de mindre kondisjonerte. Skjønt, interessert. Jeg er kanskje mest interessert i idéen om å spille croquet, og ikke minst alle ballene og cocktail-aftenene vi kan ha i croquet-clubben vår. Jeg er veldig glad i å danne små foreninger, og det neste blir altså en croquet-club. Ja. Det må skrives med C.

Noe av utfordringen når man skal danne så mange foreninger er å finne et passende navn. Det gjelder også croquet-prosjektet, og det gjelder forsåvidt også denne bloggen. Den skal om ikke alt for lenge flytte til et eget domene, og forhandlinger er innledet med storkapitalen (les Nettavisen) om et samarbeid. Dette er jo svært gledelig, men da tenker jeg at jeg må vurdere navnet! Blått og godt ble bare i en fei satt sammen fordi jeg ikke hadde bedre fantasi akkurat da, det var sommerferie og jeg var alene på jobb. Jeg ville jo bare skrive. Det er ikke sikkert jeg endrer navn, men jeg synes ihvertfall det må vurderes. Og her ønsker jeg innspill, så om dere er kreative, og ikke bare leser blogger av ren kjedsommelighet, kom med forslag? Alt skal vurderes.

Med det vil jeg benytte anledningen og ønske alle en riktig lun og god høstkveld. Og for dere som lurer, mandagen er brillefin.

Gjensyn med det opprinnelige

For å følge opp gårsdagens anekdote fra bohandelen, tenkte jeg idag å anbefale en bok. Jeg leser mye, eller det vil si, jeg leste mye før, da jeg jobbet i bokhandelen. Generelt leser jeg altfor lite av både aviser og bøker, og dette kommer til å gjøre meg til en vettløss tulling når jeg blir pensjonist, jeg har det på følelsen. Man holder nemlig hjernen mye mer i form når man leser enn når man for eksempel ser på fjernsyn. Nå ser jeg ikke mye fjernsyn heller, jeg får trøste meg med det, og dessuten så skriver jeg jo. Uansett skal vi nå alle sammen begynne å lese litt mer, og jeg hadde jo tenkt at dere kunne ta for dere dagens bokanbefaling. Denne boken har jeg selv blitt anbefalt i et massemedium, nemlig Dagens Næringsliv, som selv om de kanskje ikke skriver aller mest om kunst og kultur, ihvertfall har bidratt til å øke leselysten i næringslivet med sin faste spalte "På nattbordet". Spalten ble i mange år laget av Per Bang, og det er han som anbefalte denne boken. Når jeg tenker meg om var det kanskje på "Sommeråpent". Nåvel. Boken heter altså Brideshead Revisited, eller Gjensyn med Brideshead, og handler om en ung kaptein som under krigen blir innlosjert på et engelsk gods, et gods han som enda yngre tilbrakte en del tid på som venn av godseierens sønn, da de sammen studerte ved Oxford. Boken tar oss med tilbake til den tiden, og beskriver et dekadent overklasse liv i datidens England, med eksentriske personligheter og motsetningsfylte forhold mellom lyst og plikt. Per Bang fortalte at han bestemte seg for å bli katolikk etter å ha lest denne boken, og siden jeg har gått noen runder med meg selv om det samme temaet, er dette perspektivet ekstra spennende. Innholdsmessig er boken altså interessant, men det jeg likte aller best var det fantastiske språket; elegante setninger, kunstferdig bygget opp til en helhet det for språkfetisjister som meg er en nytelse å lese. Brideshead Revisited er skrevet av Evelyn Waugh, og jeg vil anbefale å lese boken på engelsk. Da får man ihvertfall med seg språket hans (ja, Evelyn var en mann) slik han skrev det, selv om jeg vet at det finnes en god oversettelse fra tredveårene av Peter Magnus.

Når vi først er inne på et vakkert språk og dessuten katolisismen, vil jeg faktisk også slå et aldri så lite slag for Den katolske kirkes Katekisme. Den er en mursten av en bok, og jeg skal ikke si at jeg har lest hele, men det er absolutt en bok som er verdt sin plass i bokhyllen, det vil si om man er interessert i religiøs teori. Som lærebok vil jeg si den er språklig uovertruffen, ja den kunne faktisk leses som poesi (jeg leser svært lite poesi, så dere får ha meg unnskyldt, diktelskere). Innholdet kan jo absolutt debatteres, og det er ikke alt jeg umiddelbart vil adoptere selv, men alt i alt oppleves katekismen som en positiv og klar bok, som klarer å formidle det katolske syn og samtidig komme med et livsperspektiv jeg tror flere kunne hatt nytte av å lese nå og da, ja til og med gode protestanter vil kunne kjenne seg igjen i det aller meste. Jeg har ikke helt landet ennå når det gjelder dette med katolisismen, men jeg opplever stadig at det er en logisk brist i dette med protestantisme. Jeg har aldri egentlig vært helt overbevist om at det er det riktige, det går liksom ikke helt opp. Den katolske kirke har sitt å streve med, og hadde det også den gangen, men det skal ikke underslås at reformasjonen først og fremst var gunstig for datidens konger, og dermed senere den for oss Høyre-folk fryktede staten, som kunne tilegne seg kirkeskatter og gjennom kirken styre landet på en helt annen måte enn før. Den katolske kirke er selve utgangspunktet vi ved en revolusjon brøt ut fra, og for en konservativ sjel oppleves dette tidvis som en ubekvem skurring innerst i bevisstheten.

Litt religion der altså, og to bøker dere ikke blir ferdige med på en stund, og kanskje heller ikke når dere egentlig er blitt ferdige.

Lykke til!

Selvutvikling og sexpress

Jeg skulle jo anbefale en bok igår, og det kommer jeg til å gjøre også, jeg må bare bestemme meg for hvilken først. Det må jo liksom være en bok med litt snert, når man skal fronte den i et slikt voldsomt omspennende medium bloggen min faktisk er. Man kan jo nesten egentlig si at jeg anbefaler en bok det i dette innlegget, forsåvidt, for jeg har nemlig jobbet noen år i bokhandel, og da møter man jo på en del titler man husker. Og av og til møter man også på noen kunder, som gjør at man husker titlene enda bedre.

Dette skjedde meg altså for noen år siden, og det var en stor sak på den tiden i Fremskrittspartiet om seksuell trakassering. Jeg husker ikke detaljene, og det er kanskje like greit, men det var altså snakk om en person som følte seg litt ekstra satt pris på av sine partifeller, og gjorde et nummer ut av dette i media. Denne personen kom da tilfeldigvis til meg i bokhandelen med en bok hun gjerne ville kjøpe, og siden jeg satt i kassen måtte jeg nødvendigvis få se boken for å kunne ta betalt. Og hva het boken?

"Hvis ingen tar meg på rumpa snart, så går jeg hjem".

God fredag.

Herrene venter på kaffe

Dagens "Thanksgiving Dinner" er inntatt.

Det ble en litt enklere variant av tradisjonell kalkun, nemlig kalkunfilet, som egner seg litt bedre for hverdager. Ellers var det ingenting som ble tatt lett på; hjemmelavet potetstappe, stekte grønnsaker (gulrøtter, sellerirot, løk og hvitløk), smørstekte søtpoteter og selvsagt - "gravy". Pølser til minstemann, kalkun kan tross alt ikke måle seg med wienerpølser.

Og takk for dét

Nå har jeg hatt endel negative innlegg om vinteren, og flere skal det sikkert bli i månedene fremover. Men, som på mange andre områder finnes det en løsning, ja man kan nesten kalle det for min universalløsning på livets problem. Kan dere tenke dere hva det er? Riktig! Mat. Mat, mat, mat. Ingenting gjør dagen bedre som noe godt å spise, og ingenting korter ned tiden i vinterhelvetet som å kose seg skikkelig med lekre retter. Nå er det snart advent, og da skal man jo egentlig faste. Man skal egentlig faste i fastetiden også, og det er det mange som blåser i, men det gjør ikke jeg. Derfor har jeg liksom ikke SÅ dårlig samvittighet for ikke å faste i adventstiden, når jeg faktisk spiser stort sett fiskemat fra februar til april. Altså kan man begynne julen som smått allerede, og kose seg skikkelig helt frem til nyttår. Så får heller januar og februar bli ekstra ille. I februar har jeg uansett bursdag, også har vi jo fetetirsdag. Jada. Igår gjorde jeg forkjølelsen ti ganger bedre, ved å fore kroppen med naturlig antibiotikum - Roquefort. Nå vet jeg ikke om det er den samme slags mugg i antibiotika som i nydelig blåmuggost, men det er få ting som smaker bedre en kald novemberdag enn pepperkaker med roquefort, gjerne med en liten dæsj chili jam fra Lille Special. Dette blir dagens anbefaling, for dere som ikke har prøvd det. Og det bør helst nytes med portvin.

Idag er også en gledens dag, for idag stekes Oldemor Lindhjems Medisterkaker til helgens adventscafé. De smakte helt fortreffelig, og jeg skal forsøke å få kokkene til å lage litt ekstra i år, slik at jeg kan kjøpe litt. Idag er det forøvrig Thanksgiving i USA, og det er egentlig dagen for å kose seg litt ekstra, hvis dere trenger en unnskyldning. Og en "takksigelse" bør vel ikke være urimelig, slik en gang i året; vi har tross alt en del å være fornøyd med også, oppe i nord. Neida, jeg har ikke drukket.

Ennå.

Vinter på Hamsunsk

Jeg så denne på Facebook isted, og måtte stjele den, den er liksom helt perfekt for meg. Ja, den er så godt som laget for min blogg! Takk Pål. Og takk Knut.

"At det finnes en årstid så fullkommen alene om å være så forferdelig."

Knut Hamsun

Husker dere jeg bestilte kopper fra Danmark og ble tilsendt feil? Jeg fikk noen som var store, mens det skulle vært espressokopper. Vel, nå er de riktige koppene kommet. Jeg glemte å gå innom "Post-i-Kiosk"-kiosken for å hente dem etter jobb, så nå ligger de bare der, stakkars, og vansmekter sammen med masse andre ting folk har bestilt. Det kan jo være hva som helst. Uten å gå videre inn på akkurat dét. De ligger der, i lukten av wienerpølser og tippekuponger og godteri i løsvekt. Jaja, det er kanskje ikke så galt. Jeg vurderte å kle godt på meg og hente dem, men jeg endte opp med å sovne på sofaen etter middag istedet. Det byr seg sikkert en anledning til å være vinterhelt i morgen, ingen grunn til å utsette seg for helsefare to ganger i løpet av en dag. Uansett har jeg vondt i halsen, så jeg drikker te.

Imorgen tenkte jeg kanskje å komme med en bokanbefaling, siden det er høst. Kom gjerne med en bokanbefaling til meg, bare ikke krim. Og ikke kiosklitteratur. Og ikke reisebeskrivelser. Kom gjerne med en bokanbefaling av Thomas Mann, de vet jeg er bra. Snakkes!