Oase

Kø ved det lokale vannhullet. Tørste nå.

I en annen tid

Av og til kan man se både fordums og fremtidig storhet i noe som ligger brakk. Denne båten, som er fra 1896, heter "Furu" og ligger et stykke oppover Glomma når man sykler fra Fredrikstad. Jeg vet ikke hvem som eier den eller hvilke planer de måtte ha, men jeg ser for meg elvecruise ned Glomma og ut mot Hvaler-skjærgården, med skalldyr, kaviar og Dry Martini. Og hvite dresser og panamahatter. Så går man i land på en holme, hvor orkesteret spiller hele natten og det er slått opp telt og satt frem stoler og bord med drikke, og man kan røke Teddy og se på livet.

Forskjellig

Tidligere på dagen hadde vi vært og badet på det offentlige utebassenget. Det hadde vært ganske kaldt, for det var ennå formiddagen da vi syklet bortover, han på bagasjebrettet og ryggsekken på styret, men nå varmet solen deilig på gresset. Jeg brettet ut teppet og slo opp Sylvia Plath-boken der jeg hadde sluttet igår. Gutten, som var fire år la seg ned ved siden av. - Nå kan vi titte opp på den blå himmelen og tenke på hvor varmt og deilig det er, sa jeg. - Jeg tenker på at jeg savner snøen jeg, sa han og så opp på himmelen.

Min kamp 2

Igår ble jeg ferdig med Min kamp 2, og i pausen mellom den og nummer tre har jeg tenkt til å lese ihvertfall én annen bok av en annen forfatter. Det er sunt med små pauser, vet dere. Alt med måte, som Willoch sier, og selvom jeg ikke etterlever dette i noen andre områder av livet, vil jeg nødig gå lei midt i en Knausgård-roman på grunn av overdose. Så nå sitter jeg ute under epletreet og leser Sylvia Plaths Glassklokken, en velskrevet og foreløpig ganske fascinerende skildring av en ung dame som har det meste, men som allikevel på ingen måte er glad. Sylvia Plath tok da også sitt eget liv, og boken kom først ut etterpå, og på baksiden står det at Glassklokken er hennes undergangsroman. So joda, her er det sol og glede. Akkurat her i haven er det litt mindre depresjon, jeg har klippet gresset uten sko på, drukket iskaffe og sett på naboene mine arbeide, så lørdagen kan vel ikke bli stort bedre.

Om det da ikke blir reker ikveld. Og øl.

Og snaps.

Christiansteen Private Croquet-Club

Man sparer ikke på kruttet når man skal skape en ny idrettsforening. Her gjøres vitterlig Clubens Constitution:

§ 1: Clubens navn er Christiansteen Private Croquet-Club.

§ 2: Clubens virksomhet oversees av et Commandantskab bestående av tvende commandanter av samme rang og verdighet. Sålenge stifterne er ved liv og normal dømmekraft, fylles de tvende commandantposter av dem.

Ved sådant tilfelle at en av commandantene ikke lenger kan fylle sin post som denne er tilstått i henhold til Constitutionen, skal den gjenværende commandant utnevne en ny. Ved sådant tilfelle at begge commandanter ikke lenger kan fylle sine poster, skal officiantene sammenkalle en generalforsamling, bestående av de medlemmer som inneværende år har betalt sin skyldighet til cluben. Disse skal ved grundig drøfting komme frem til tvende verdige kandidater, som utpekes til commandanter på livstid, eller til en eller begge av fri vilje eller bortfall av normal dømmekraft ikke lenger kan utføre sine embeder.

§ 3: Clubens officianter og betjenter inndeles i tvende kategorier, og disse og deres respektive funksjoner er:

 Intendanturet: Presideres av en Intendant som assisteres av en Vice-Intendant, som tillike er førstnevntes vikar. Intendanturets oppgaver er å overse clubens spillbane og tilse at nødvendig utstyr for croquet-spill er clubens medlemmer i hende ved spillets begynnelse. Intendanturet utnevnets av Commandantskabet.

 Commissariatet: Presideres av en Skjænkemester som assisteres av en Under-Skjænkemester, som tillike er førstnevntes vikar. Commissariatets oppgaver er å sørge for forpleining av medlemmenes spiritus under spillet, herunder fortrinnsvis Gin&Tonic, som tillike er clubens officielle drikke. Commissariatet utgjør sammen med Commandantskabet clubens Comité for festlige Evenements, og Skjænkemesteren er ved disse anledninger clubens Ceremonimester. Commissariatet utnevnes av Commandantskabet.

§ 4: Clubens spill-saison varer fra Kristi Himmelfarts dag til Mikkelsmess og avsluttes hvert år med høytidelig souper som avholdes Mikkelsmess eller første lørdag deretter.

§ 5: Cluben utfører sitt croquet-spill, så sant de lokale myndigheter tillater, ved den for Fortressen Christiansteen vestenfor liggende Place d'Armes.

§ 6: Clubens medlemmer ikler seg lys jakke og lys hatt, fortrinnsvis av strå.

§ 7: Cluben avholder sitt croquet-spill regelmessig ved godt og tjenelig vær. Det er utelukkende commandantskabet som definerer hva som er godt og tjenelig vær for croquet-spill.

§ 8: Til medlem i cluben kan antas den som Commandantskabet finner verdig dertil, og som av fri vilje ønsker medlemskap i denne ærverdige Croquet-Club.

Croquetsesongen har begynt!

Kristhimmelfartsdag er nå blitt en croquetdag, for idag, 326 år og tre dager etter at kong Christian V besøkte Kongsten fort, ble Christiansteen Private Croquet-Club stiftet av stipendiaten og megselv. Høytidsdagen ble behørig markert med et besøk på fortet, som club'en har tatt sitt navn etter, hvor stifterne inntok genever og talte noen velvalgte ord omkring saken. Det ble også spilt croquet i haven, riktignok familievarianten, da både den oppvoksende og den aldrende generasjonen også selvsagt må inkluderes i denne herlige sporten. Nå gjenstår bare å invitere noen flere medlemmer og kjøpe inn rikelige mengder med gin & tonic, så kan idrettssesongen bare begynne. Og folk sier vi ikke er sporty! Skål og gratulerer med dagen.

Speiderkrydder

Første sommerdag! Og det kunne vel ikke passe bedre med været, ihvertfall her hos meg. Jeg har til og med spist lunch ute i det fri, på Magenta, en svært trivelig café i Gamlebyen, hvor de serverer enkle, men utsøkte retter. Jeg mesket meg med en Club Sandwich. Riktignok ble jeg bombet av en nøden måke, men jeg tok det med fatning, antagelig fordi det var vitner som ville reagert på at jeg skrek opp og kastet småsten etter den. Kollegaen min ble også truffet, og en tredjemann fikk en flue i munnen da vi var på vei hjem. Så joda, nå er sommeren her.