Om Toldbodgaten

Av årsaker jeg ikke nødvendigvis behøver å komme inn på satt jeg en ettermiddag og forsøkte å komme på noen setninger å skrive om Toldbodgaten i Fredrikstad. Man kan skrive mye om en bestemt gate, det være seg i Fredrikstad eller i en hvilken som helst annen by. Det hele kommer an på konteksten til det man skriver om, som jeg innledningsvis unngikk å komme nærmere inn på av den årsak at det ikke har noe med saken å gjøre. Man kan også velge å kort gjøre rede for hvor gaten befinner seg i forhold til de andre gatene i byen,  hvor den strekker seg fra og hvor den ender opp, som var nettopp den tilnærmingsmåte jeg kom frem til ble den riktigste i den konteksen mine fremtidige setninger befant seg. Selvsagt yter ikke en slik kort og faktabasert, nærmest kald, beskrivelse Toldbodgaten rettferdighet, det er kun konteksten og begrensningene i antall ord som tvang meg til å forholde meg så nøytralt til en gate som fortjener noe mer.

Toldbodgaten ligger helt vest i Gamlebyen, inntil muren mot elven som skulle beskytte festningsbyens borgere mot angrep fra sjøveien, og har ligget der siden muren stod ferdig mot slutten av 1600-tallet. Gaten har med andre ord ligget der den ligger i over 300 år. Men også før muren ble bygget, helt tilbake til dengang byen ble anlagt ved elven Glommas munning i 1567, hadde det ligget en gate langs elven i vest. Siden det nærmest med sikkerhet må antas at tolleren, hvis tollbod gaten opprinnelig er oppkalt etter, også i tiden før bymuren hadde sitt tilholdssted ved elvebredden, er det ikke urimelig å kalle også denne første gaten ved elvebredden for toldbodgaten. Denne gang med liten forbokstav, siden vi ikke med sikkerhet vet hva borgerne av byen på den tid kalte den. Men at denne første toldbodgaten er den senere Toldbodgatens opphav, ja til og med dens forfader, det råder ingen tvil om. Når historien om Toldbodgaten skal fortelles forsømmer man seg derfor ved å ikke i det minste nevne forfaderen, uten hvilken Toldbodgaten idag kanskje aldri hadde eksistert. Man kan altså føre Toldbodgatens røtter tilbake til 1567. Blir det ikke i lys av dette nærmest umulig å si noe av betydning om gaten på noen få, ganske korte setninger? Hvor mange mennesker har vel ikke møtt sine skjebner gjennom 18 generasjoner i Toldbodgaten.

Husene i gaten kan gi oss noen begrensede opplysninger. Helt i syd ligger Kommandantgården, hvor byens nærmest eneveldige militære leder hadde sitt hovedsete, og hvor det siden huset ble bygget har virket 40 kommandanter. 40 kommandanter, med sine adjutanter, koner, barn, svigermødre, elskerinner, husholdersker, favorittmåltider, laster og tilbøyeligheter. Hva sier Toldbodgaten om dem? Intet. Her ligger Bullgården, hvor fabrikant og visekonsul Peter Bull med sin familie bodde og i hvis bakgård Peter Bulls Rapee Fabrique både så sin begynnelse og sin slutt, før gården senere ble til noe så ordinært og kjedsommelig som et postkontor. Og gaten har selvsagt flere hus.

Jo, studerer man historien kan man nok danne seg et bilde av det liv som ble levet i Toldbodgaten, men det kan aldri bli noe mer enn nettopp et bilde, en rekke oppstilte tablåer av det liv som engang var og som nå er glemt. For der det nå står ett hus, stod det en gang et annet hus. Og der det nå står et uthus stod det en gang en port. Der det nå står en port stod det en gang en kone, og konen bodde kanskje ikke engang i Toldbodgaten, men likte bare å oppholde seg akkurat der på et bestemt sted i gaten. Ser man nedover Toldbodgaten ser man ingenting av dette, og historiene til Bull og hans kone og deres barn og alle som en gang har levd og hatt sitt virke i Toldbodgaten er usynlige og borte for alltid.

Selv liker jeg, når jeg spaserer i Toldbodgaten, å gå oppe langs kanten på vollene, slik at jeg ikke egentlig spaserer i Toldbodgaten, men ved siden av og et stykke over den. Da har jeg på samme tid utsikt over både gaten, med sine brostener og gårder og all sin glemte historie, og elven Glomma som renner ved siden av. Rett som det er må jeg riktignok ned på gaten, siden tre av byens porter ligger i Toldbodgaten, som alle tre gjør det nødvendig å gå midlertidig ned i selve Toldbodgaten før jeg kan gå opp igjen på vollen etter å ha passert dem.

Alt dette ville det være naturlig å skrive om Toldbodgaten, om bare konteksten og plassen tillot det. Det gjør den sjelden. Når man nå og da i fremtiden leser en slik kort, faktabasert og nærmest kald beskrivelse av noe, det være seg en severdighet, en billedtekst eller en gate, så send en tanke til Toldbodgaten. Tenk på alt som kan ligge bak. Der ligger historien.