Mine seneste kupp

Lørdag var det tid for min lokale kirkes årlige loppemarked, og tradisjonen tro stod jeg bak disken og solgte gamle gjenstander. Med god utsikt til horden av mennesker som strømmet inn døren klokken ti, nesten ville i blikket der de kjempet seg frem for å sikre seg en gammel godbit før sin neste. Den som filosoferer over menneskets eventuelt iboende godhet og hvorfor det egentlig er krig i verden, bør på et tidspunkt i sine studier innfinne seg ved åpningen av et loppemarked. Vedkommende vil få verdifull innsikt. Selv fant jeg flere ting i de små pausene jeg tok meg i mitt arbeid, selv om det meste ble stående tilbake og mest sansynlig kjøpt av noen andre.

Slik som denne bowlerhatten, som hvis den hadde vært et nummer større i fremtiden ville vært å finne på mitt hode. Stipendiaten derimot, han kjøpte seg en tilsvarende. Jeg gleder meg til å se ham strene over Kongens torv med sin dokumentmappe og sin paraply, iført bowlerhatt på vei for å rekke toget til Sarpsborg, der han har sitt daglige virke som arkivar. Skjønt, det mest sansynlige er nok at jeg ser ham på vei hjem.

Noe fikk da også jeg handlet. Dag Solstads Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land fant jeg på antikvariatet i nabokvartalet, mens Stanleys I det mørkeste Afrika fra 1890 ble for en svært rimelig penge kjøpt på loppemarkedet. Jeg kjøpte også en glassgjenstand som fra nå av defineres som en isbøtte, samt tre kuverter av et japansk thé-servise, slik at jeg nå kan invitere til et aldri så lite ostindisk théselskap på mitt kontor.