En truet menneskeart

Er det egentlig så lett å være livsnyter om dagen? Det blir skrevet side opp og side ned i magasiner og avisbilag om det jeg vil kalle rent teoretisk livsnyteri; vinspalter og matspalter og feriespalter og «slik tar du vare på deg selv»-spalter. Men livsnyterne, altså de som virkelig nyter livet i praksis, dem må du lete lenge etter. Før i tiden var det lettere. Man trengte ikke å lese avisen for å vite hva som var godt i gamle dager, man kunne for eksempel bare sette seg ned på trappen og røke en sigarett. Det gjør man ikke lenger, røkning er farlig, og farlige ting dør man av og hvis man ikke dør av dem får man angst av dem. Jeg er av typen som røker filterløse sigaretter. De få gangene jeg festrøker synes jeg det liksom ser litt bedre ut og dessuten smaker de godt. Men selv røkerne er nå blitt så sunne at de ser på meg som en slags kuriositet, enhver idiot vet vel at det er farlig å røke filterløse sigaretter? Joda.

Før i tiden kunne man nyte livet på veien til jobben også, på sykkelen for eksempel. Man kunne ta på seg stråhatten sin og sette avsted, plystre og nyte været og utsikten og dermed livet, en liten stund. Det går ikke lenger. Folk som ikke bruker sykkelhjelm er for lengst stemplet som minst like idiotiske som folk som røker filterløse sigaretter eller sigaretter overhodet, og bruker man først sykkelhjelm er det ikke snakk om å plystre eller nyte utsikten. Da skal man sykle som om døden var i hælene på en, for da får man jo litt trim samtidig. Før i tiden sendte de «Trim for eldre» på NRK. Det var i det minste litt trivelig, og listen lå i grunnen ganske lavt for oss andre. Nå sender de «Puls», hvor publikum har valget mellom å lide seg gjennom et gitt treningsopplegg eller å få angst av å la være. Jeg refererer her til den samme angsten man får om man fremdeles skulle prøve å nyte en sigarett på trappen.

Folk er ikke innstilt på å nyte livet lenger, de vil bare lese om det mens de spiser lettyoghurten sin. De tyner all mulig hygge ut av et glass vin på fredag, og kanskje en marinert svinefilet de leste om i et blad på lørdag. Dette lever de på helt til langt ut på onsdag, når de endelig kan begynne å planlegge neste helgs «utskeielser». Mest mulig hygge for minst mulig kalorier.

For ikke å snakke om barna, er det noen som stjeler livsnytelsen fra de fleste, så er det barna. Barna er stort sett det eneste folk er virkelig pasjonert opptatt av i vår tid. Og de er overalt. På et badeland jeg besøkte hadde de fire svømmebasseng, tre boblebad, to badstuer, en kaldtvannskulp og to vannrutsjebaner. Det var flott, tenker du, da er det god plass til alle. Men i samtlige boblebad var det foreldre med små barn. I dampbadstuens kvelende varme satt det små barn. I kaldtvannskulpen med en temperatur på syv grader fløt det små barn. Ja, til og med i det såkalte velværebassenget, med sin behagelige temperatur på 37 grader, plasket, hoppet og ropte små barn. Velværebasseng. Har du forsøkt å oppnå velvære med en svømmering dultende i ansiktet? Det er ikke lett. Men i vår moderne verden man kan ikke si «Velværebassenget er forbeholdt voksne». Akkurat som man ikke kan si «Jeg er ikke så glad i barn» eller «Vi røker faktisk inne etter at sønnen vår har lagt seg» eller «Jeg trener ikke, for jeg synes det er så forferdelig kjedelig» eller «Jeg tok en drink for mye etter jobben igår og sovnet på sofaen» eller «Jeg synes faktisk sykkelhjelm er litt teit». Det går ikke.

Nei. Det er ikke lett å være livsnyter om dagen.

Redigert innlegg fra juni 2011.