Bedre å spørre en gang for mye, lissom

– Du vil ha en drikke til, ja? Perrierflasken står på disken og ble strengt tatt satt der før jeg bestilte wienerpølsen, så spørsmålet var overflødig. Det var helt åpenbart at jeg skulle drikke. Forståelsesfull som jeg er skjønte jeg at de hadde en policy om at alle skal spørres, og da må alle spørres. Damen er ikke skrullete, hun gjør bare jobben sin, tenkte jeg. Det er fint med slike policier, det sikrer liksom god service og gir de ansatte noe å forholde seg til. Ellers kunne det fort hende at de virket litt enfoldige der de stod. En gang var jeg innom et gatekjøkken og bestilte en hamburger med Coca-Cola. Jeg fikk drikken, og ventet på maten da ekspeditøren fortalte at maskinen som steker hamburgerne beklageligvis var i ustand og at jeg måtte få pengene tilbake eller kjøpe noe annet å spise. Brusen måtte jeg beholde, det var visst også en policy. Det var greit nok, jeg skulle uansett spise, så brusen skulle jeg ha. – Jeg tar en pølse i brød to ganger, sa jeg. – Skal du ha noe å drikke til?