Ikke det at våren varer så lenge, imorgen eller dagen etterpå eller kanskje en gang i mars kommer vinteren tilbake. Med snø og kulde og rosekinnede skigåere som har mosjon på hjernen og appelsinrester på fingrene.
De kommer alltid tilbake, vinteren og alt dette andre, det er bare å leve med det. Som om det skulle finnes noe alternativ, forresten. Tenk å dø av vinter. Psykisk vinter, ikke av kulde men av skrekken. Det tror jeg aldri har skjedd før.
Uansett kommer de alltid tilbake.
Hemmeligheten er å glemme dem når de ikke er her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar