Relativt Harry

Folk i Østfold drar på Harry-handel til Sverige, det er noe alle vet. Man får tak i billig flesk og øl og gigantposer med potetgull, derfor drar man i rekkevis over til den andre siden. Når man kommer til kassen lar man seg forvirre av ekspeditrisens "norske eller svenske?", og svarer selvsikkert "norske," for hvem vil vel betale med svenskepenger, som har så dårlig kurs og alt. Så tjener butikkene litt ekstra på kursen, og så blir alle fornøyde.
Inne i Strømstad har jeg funnet min butikk. De har klær i min størrelse, ganske dyrt, riktignok, men jeg blir behandlet bra og kommer ut velkledd, så det må man leve med. De kan også bestille tversoversløyfer til meg i alle tenkelige mønstre, og hvem kan motstå det? Det er så mye lettere å kjøpe klær i Sverige, for de tør å være friske i farvene og ligger et skritt nærmere Europa.
Strømstad, det er kontinentet, det.
Så joda, jeg også drar på Harryhandel. Jeg kommer bare ikke hjem med flesk, potetgull og øl.
Jeg kommer hjem med tversoversløyfer, skarlagensrøde sko og gin.