Da jeg var liten tok min mor meg ofte med på kirkegården for å sette blomster på gravene til folk i familien. Jeg likte å gå omkring og se på forskjellige gravstener og lese de gamle navnene og titlene som stod der.
Faktor, var det for eksempel en som titulerte seg. I det minste var det det familien valgte å skrive på gravstenen.
Nå om dagen er det barnebarna moren min tar med seg til kirkegården, og de synes også å sette pris på denne formen for oppdagelsesferd. Men da et av dem la merke til kunstmaleren Bendik Riis' upyntede grav, måtte tanker omsettes til handling.
Det fikk være måte på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar