Det er ikke alltid man må reise langt avsted for å ha en god kulturopplevelse. Igår hadde jeg min beste kulturopplevelse på lenge, og jeg reiste ikke lenger enn til Trara, boligstrøket i Fredrikstad der min beste venn gjennom ungdomsårene vokste opp. Vi var sammen, hele familien hans og mange venner, for å høre familieorkestret spille musikk som morfar i huset hadde arrangert, en intimkonsert i ordets rette forstand ,og en fest som på mange måter ble et høydepunkt og en aldri så liten opplevelse for livet. Min venn, som er musiker, har kommet til den kloke erkjennelsen om at musikk ikke skal være et gjestende element i livet, noe fremmed som kommer på besøk når det passer oss. Musikk skal være en del av selve livet, omslutte oss og være med oss hele tiden. Det kunne ikke illustreres bedre enn igår kveld, da Trara forvandlet seg til noe fra søreuropa, og venner fra 20 til 80 år drakk og spiste og spilte sammen og bare nøt livet og sommerkvelden. Alle var med, fra profesjonelle yrkesmusikere til amatører som meg, helt bakerst og naturlig diskret i rytmeseksjonen.
- I left my heart in San Fransisco, sang familiens yngste, til et måpende publikum som aldri før hadde hørt ham synge så mye som en tone.
Igår ble hjertet mitt igjen på Trara.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar