Det er som om man var yngre og hadde kommet hjem fra sommerleir, et deilig sommersted med hundrevis av andre. Hundrevis av andre, ukjente og spennende folk og man gjorde noe hele tiden; aktiviteter og lek på dagen, ugangn og fest på natten. Man snek seg inn til jentene, man måtte nemlig snike, for hos jentene skulle man ikke være, man skulle være i sin egen seng, og gjemte seg for nattevaktene som skulle hindre usømmelighet og morskap. Det ble alltid mest morskap.
Plutselig er det over og man er trøtt og forvirret og selv om solen skinner så er været grått, for alle har dratt hjem og det er et år til neste gang, hvis det i det hele tatt blir noen neste gang.
Så er det minnene. Denne uken har hver dag vært en lørdag. Jobb på dagen, fest på natten. Ut i gatene, besøke klubbene, hilse på folkene. Når alt nesten er for sent, en tur til den nær mytiske Månehagen, der cirkusdirektøren kjenner sine gjesters ønsker bedre enn noen, og hvor man kan lande, om enn nødlande, etter nok en natt i Gamlebyen.
Så galer hanen fra Ingeniørgaarden, og det er på tide å dra hjem.
Jo, man har faktisk minnene.
Månefestivalen er over. Det er søndag midt i uken.
Men snart er det lørdag. Da våkner vi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar