Vi er aldri helt sikre på hvor mye sild som ble laget året før, eller hvor mange ganger laken skal dobles for at det skal stemme med antall fileter, eller hvor mye tomatpuré én boks egentlig er, for en boks er tross alt ikke en boks lenger. Jeg må alltid ringe stipendiatens mor for å dobbeltsjekke oppskriften, og hvert år er hun like usikker som jeg på hvor mye jeg trenger. Men det blir alltid sild, og den smaker som regel alltid som året før.
Assistenten skar løk som en helt, til tross for tårer og en til fireåring tilpasset sløv kniv. Ah, det Tweedske pågangsmot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar