tirsdag 13. desember 2011

Henger i stroppen

"Det er snart jul. Ærlig talt. Det må da være masse å blogge om?"

E-posten fra min kjæreste bloggrådgiver, ja denne bloggens rettmessige mor om den har noen, blinker mot meg. Hun er min dårlige samvittighet. Og joda, det må da være masse å skrive om, det er bare det at jeg har vært lat og latt være. Det er ikke bra, jeg ser det selv, man skal skrive når man har en blogg å skrive i. Jeg som har vært så aktiv i det siste og alt, så egentlig er det ingen grunn til å la være å skrive, nei jeg har nok bare vært lat.

Jeg har gjort andre ting. Som alle bloggere skriver når det har vært stille på dem en stund. "Jeg har ikke glemt bloggen, jeg har bare vært så busy". Jeg har jo også det, jeg også kan si det. Jeg har skrevet 22 julekort, 22 julekort er mange julekort og flere skal jeg skrive idag. Jeg har vært toastmaster i et selskap, på engelsk, en smertefullopplevelse for sjelslivet mitt, fordi det viser seg at jeg snakker svært mye bedre norsk enn engelsk. Jeg tror ingen merket det. Jeg har debutert i bystyresalen, ja fra talerstolen altså, hvor jeg holdt en minitordentale om at jeg synes det er en uting med badeland ved Kongsten fort.

Det er vel ikke så dårlig. Sett fra utsiden har jeg levd noenlunde normalt, ja til og med litt mer aktivt enn normalt. Så hvorfor er jeg plutselig lat når det kommer til skriblerier?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar