Siste advent er her endelig, og juletreet ble kjøpt inn igår. Tradisjonen tro i Gamlebyen, på plenen utenfor huset jeg jobber, for man må holde på tradisjonene, spesielt når det gjelder julen. Tradisjonen tilsier også at treet i det tweedske hjem pyntes den 22. desember, samme dag som far i huset, altså jeg, lager istand den tradisjonsmessige tomatsild. Silden smaker vi på for første gang på kvelden lille julaften sammen med nystekt ribbe og det øvrige julepålegget, etter at hele familien har overvært det tradisjonsrike julespillet i Glemmen kirke. Først når Lisleby Musikkorps har spilt sine julesanger og kirkekoret har sunget fra seg, blir det ordentlig jul i stuen. Og på julaften, da er det fjernsyn som gjelder, ihvertfall på formiddagen. Med en eldre søster har jeg selvsagt blitt flasket opp på "Tre nøtter til Askepott" og "Reisen til Julestjernen" og jul uten Donald Duck blir det heller ikke. Og Donald Duck, ham ser man på SVT, om man har litt respekt for tradisjoner, for alt blir så mye bedre på svensk. Noe kirkebesøk har vi i alminnelighet ikke tid til med all denne hyggen, men så er jeg da også av den oppfattelse at når det først er jul skal man gjøre det man har mest lyst til. Kirken, den har man vel strengt tatt mest utbytte av andre søndager, og går man ikke ellers trenger man ikke plage seg selv med å gå på julaften heller. Og jeg sitter tross alt både i bystyre og menighetsråd, så meg er det lov til å høre på.
Jo, tradisjoner er deilige. I julen er det endelig
in å være konservativ. God ettermiddag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar