I kjølvannet av terrorangrepet i Oslo og på Utøya blir det reist et vanskelig spørsmål:
Er det like ille å mene som å gjøre?
Debatten går friskt, både i avisspaltene, på fjernsynsskjermene og i de sosiale medier. Har politiske partier et ansvar, med sin retorikk og sine holdninger, for at ekstreme synspunkter får grobunn og at enkelte griper til handling, eller må holdninger og gjerninger holdes adskilt? Jeg vet ikke. Men jeg vet at gjerninger følger holdninger, og aldri motsatt. Dersom vi, fremfor å se på hva hva vi kunne ha gjort, heller skal se på hva vi kan gjøre fremover, tror jeg et viktig sted å begynne er å kaste lys på menneskers holdninger, og dette kan vi gjøre gjennom debatt.
Dagens Næringlivs Dagens IT har idag en artikkel som handler om "nettets mørke kroker", og nødvendigheten av at flere deltar i ekstreme debatter. Disse debattene finner vi først og fremst på nettet, på spesielle debattfora, men også hos de større nettavisene. Innleggene er ofte tøffe og usaklige, og som det hevdes i artikkelen; "debattklimaet" oppleves ikke som godt. Dette kan nok også være årsaken til at samfunnsdebattanter med mer moderate holdinger, de siste årene (etter en optimistisk start) har kviet seg for å ta debatten, og vi stempler heller meningsmotstanderne våre som gærninger og lar dem holde på i fred. Den tiden håper jeg er over. Vi kan ikke lenger akseptere at ekstreme holdninger får stå umotsagt, i hvilken retning de enn går - vi må gidde å fronte hva vi mener, vi må ta oss bryet med å fortelle noen andre at vedkommende, med respekt å melde, etter vår mening er på bærtur.
En venninne deltok ifjor høst på "Aksjon Besserwisser", en slags laiv/flashmobhendelse hvor deltagerne med "rasjonelle argumenter, høflighet, et snev av logikk og til og med research av egne innlegg", inntok Debattsentralen hos aftenposten.no. Denne aksjonen bør utvides til å gjelde oss alle, hele tiden. Ikke som eksperiment og for interessens skyld, men fordi vi bør være aktive i samfunnsdebatten der den skjer, også den delen av samfunnsdebatten vi synes er mer ubehagelig, og som virkelig speiler meninger som er urovekkende forskjellig fra våre egne. Ja, kanskje spesielt der. Kanskje kan vi ikke overbevise noen, men vi kan muligens være med på å så tvil om hvorvidt visse holdninger er usunne og "unormale". Og hvem vet, kanskje tvilen blir sådd hos én hvis holdninger en dag skulle omgjøres til gjerninger.
Troll sprekker i lys, heter det seg. Det gjenstår å se.
Kan nesten ikke være mer enig. Jeg blir derimot skeptisk til de som hevder at anonymitet er synomymt med ytringsfihetskrav uten ansvar. Det trenger det da slett ikke være!
SvarSlettMan bør i høyeste grad få kunne ytre seg anonymt og hvor det samtidig kan settes krav skikk og bruk til ytrer. Det får bli opp til hver enkelt redaksjon å håntere.
I det hele tatt ser de ut til at debatten sjangler emosjonelt avgårde ennå. Det er en debatt som er for viktig til å ta nå, og jeg tror metaforen Troll sprekker i lys er et viktig moment i så måte. Problemet blir til, når trollet blir helt usynlig for de fleste som engasjerer seg.