Jeg er tilbake fra en tur på fjellet, nærmere bestemt Sjusjøen, og holder på å akklimatisere meg. Jeg er ikke noe fjellmenneske. Jeg er heller ikke noe landmenneske, jeg liker meg i grunnen aller best i byer, og helst litt større byer i kystnære områder. Derfor er fjellturer alltid en prøvelse. Nå skulle vi være sammen med svært gode venner, så jeg visste at det sosiale ville veie opp for klaustrofobien jeg føler bare jeg kjører til indre Østfold, men likefullt var det ikke fritt for at all skogen og de høye fjellene stadig gjorde meg oppmerksom på at jeg var langt unna mitt naturlige habitat. Dette føltes særlig påtrengende da vi nærmet oss sluttdestinasjonen og det bgynte å dukke opp skilt om at det var fare for å treffe på sauefamilier. Og ca. 100 meter etter skiltet kom den første sauefamilien.
De var overalt, man kunne nesten ikke kjøre fremover i frykt for å få en fårefrikassé i grillen. Hvorfor de går fritt vet jeg ikke, men det må være et ganske organisert opplegg, for jeg kan aldri tenke meg at så mange sauer rømmer på én gang. Da vi kom frem til hytten var det sauer der også, løst og ledig henslengt inntil hytteveggen, mens lyden av alle bjellesauene inne i skogen varslet en ganske uvant helg. Det kommer nok mer om dette.
Nå må jeg ha mer luft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar