På den syvende dagen hvilte han

Nok en søndag er her, og søndager er som kjent gjennomgående kjedelige og deprimerende, selvom de ikke er fullt så ille nå i juli. Nå kan man tross alt være ute og gjøre hyggelige ting, kanskje ta en drink og fortrenge hvilken ukedag det er. Det er selvsagt ikke alle som har denne søndagsnevrosen - for mange er søndag bare en hvilkensomhelst dag i juli, siden det er ferietid. Slike enkle og problemfrie mennesker vet ikke hvor heldige de er, antagelig fordi de er enkle og problemfrie og sjelden reflekterer stort over egen situasjon.

Men heldigvis, aldri en søndag uten lørdag. Igår var en relativt travel dag for meg, jeg er jo makelig anlagt fra naturens side og forsøker å unngå for mye aktiviteter på én gang, men igår måtte jeg altså til pers så til de grader. Aller først kino med familien, en film om en blå arapapegøye som var på besøk i Rio de Janeiro. Fryktelig rørende det var det faktisk, og jeg nektet å gå midt i, da fireåringen syntes det var litt skummelt. Det var nemlig ikke måte på hva den blå arapapegøyen måtte gjennomgå.

Filmen sluttet dessverre etterhvert, og neste post på programmet var drinker og min søsters Fiskesuppe á la Rosenblad, en deilig og spicy variant med både cayennepepper og safran, og min egen aioli ved siden av. Jeg er i all beskjedenhet en djevel til å lage aioli. Chardonnay må til når man spiser fiskesuppe, masse chardonnay, og alt dette ble et perfekt forspill til kveldens siste aktivitet, en bursdagsfeiring i nabolaget. Der ble det gin tonic og calvados, gode venner og en hel del munterhet - bursdagsbarnets fullvoksne storebror av en politimann kåserte villig om sin samfunnsoppfattelse og fikk som regel alles oppmerksomhet, spesielt min venn Martin ble fullstendig sjarmert og fniste som en frøken av alle ...morsomhetene. Han drakk ikke en gang.

Hælene i taket, der altså.