Huff, igår skjedde det igjen. Jeg ble midlertidig inspirert av en sunn livsstil og mosjonerte, for egen maskin, i nesten tyve minutter. Det er ganske forferdelig når slike innfall hvert jubelår kommer over meg, og det etterfølges som regel av depresjon, fordi all glede og nytelse brått og plutselig forsvinner fra livet mitt. For når man både skal mosjonere og diettere, som man skal når man er midlertidig inspirert av en sunn livsstil, så blir alt bare trist og grått, og man kan ikke la være å tenke på alt man går glipp av og på det nitriste livet man fra nå av skal leve. På grunn av dette dietterer jeg også svært sjelden, det er noe av det verste jeg vet. For et grått og elendig liv sunne folk lever? Igår mosjonerte jeg altså, for å motvirke effekten det har når jeg ikke dietterer, opp den lange trappen til Kongsten fort, og jeg gav meg ikke før pusten rev i lungene mine og pulsen var oppe i 156. Jeg aner ikke om det er lite eller mye, forresten, men det føltes mye og jeg kunne ikke gått et trappetrinn til om jeg hadde fått selve fortet i premie. Tyve minutters lidelse kan jeg forsåvidt leve med, dersom jeg kan spise og drikke tilnærmet normalt etterpå og ikke må spise gulrøtter og klibrød og drikke vann og sånn. Vann til middag orker jeg rett og slett ikke tanken på.
Dagens motto er derfor: Ja til mosjon, nei til diett. Ha en deilig dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar