Meget er forskjellig - men det er utenpå

Idag har vi litt å henge fingrene i alle som er, og jeg dedikerer denne artikkelen utelukkende til mine treffende mediekommentarer. For dem som synes at samfunnsaktuelle saker er kjedelig; scroll ned til siste avsnitt og les om alltid lite samfunnsaktuelle FrP.

Nordmenn er kvoteringskåte. Alt som kan kvoteres skal kvoteres, det være seg brennevin, sukker, norske styrers kvinneandel eller flyktninger. Kvotering er ikke egentlig bare kvotering, og ferdig med det. Kvotering har konsekvenser. Kvotering betyr at noen går aktivt inn og regulerer en naturlig utvikling, for å få et resultat som er nærmere et bestemt mål. I Norge er målet nemlig at alle være like. Og hvis alle er like er ingen best. Og hvis ingen er best, så har ingen noe å strekke seg etter. Dette er den norske modellen i et nøtteskall, for man skal ikke behøve å strekke seg - alt man har krav på skal komme. Helt av seg selv.

I skolen betyr dette at private aktørersadgang til å lage alternativer begrenses. Alle skal være like, og ingen må kunne få velge noe annet enn det offentlige. Barn som er ekstra flinke skal ikke få komme sammen i grupper med andre flinke. Dette ville få uønskede konsekvenser, forstår vi. Blant annet flinkere barn. I arbeidslivet og i politikken betyr det at vi får tillitsvalgte, ledere og medarbeidere som kanskje ikke er de beste, fordi den beste kandidaten har et kjønn vi har for mange av. Jeg var på nominasjonsmøtet i Fredrikstad Høyre i forrige måned, og gang på gang gikk det folk opp på talerstolen og argumenterte for at NÅ måtte vi stemme inn en kvinne. Gang på gang gikk det folk opp på talerstolen og argumenterte for at NÅ måtte vi få inn en fra bydel Rolvsøy. Menn fra bydel sentrum kunne være så kvalifiserte de bare orket, her var vi på jakt etter noe helt annet enn kvalitet, nemlig likhet.

Abid Raja, leder i Utlendingsnevnden, uttaler idag til Aftenposten at innvandrere ofte er bedre ledere. Økt fokus på innvandrere i arbeidslivet er bra. Han sier også at det kan være nødvendig med moderat kvotering for å sørge for at flere innvandrere blir ansatt i lederstillinger. Dette er ikke bra. Integrering og utvikling må skje naturlig, om enn aldri så sakte, og jeg tror holdningskampanjer, dokumententerte fakta og kulturell påvirkning er blant virkemidlene som bør tas i bruk i de fleste tilfeller der kvotering trekkes frem som redningen.

Sånn. Den seriøse delen er over, nå kan vi snakke litt om Fremskrittspartiet. Det virker som om de har latt seg inspirere av Fredriksstad Blad, som etter min beskjedne mening ikke alltid fremstår som Norges travleste avis. Idag kan vi nemlig lese om kulturutvalget og dennes leder Anita Vik, som synes det er for galt at man skal kalle en vei i nærheten av der avdøde justismordoffer Per Liland bodde, for Økseveien. Per Liland ble uskyldig dømt for de såkalte øksemordene i Lille Helvete, eller Kniple som det også kalles, og bodde på slutten av livet sitt på Begby, der de nye navnene nå skal tas i bruk. Med tanke på at hele området skal få skogdriftrelaterte navn, så synes jeg vel ikke at Økseveien er et stort overtramp. Hadde det vært gaten der drapene skjedde som hadde blitt kalt Økseveien, så hadde saken stilt seg noe annerledes, men bevares, noe skal de jo ha å drive medi kommunale utvalg også? Venstres Helge Hasvold synes det var verre å kalle noe for Sirkelsagveien, Løftekrokveien, Vendehakeveien og Fellespettveien, og utvalget sender alle navnene i retur.

Og det er vel greit, for da kan de jo ha et møte til.