Freudiansk glipp?

Gårsdagens innlegg var en pinlig affære. Jeg skulle jo kommentere en aktuell hendelse fra nyhetsbildet, slik det sømmer seg for en anstendig blogg. Ikke bare snakket jeg om saken uten helt å vite hva jeg mente, men jeg klarte også å kalle kunsteren INGAR Aasen for Ivar. Ivar Aasen, kjenner dere ham? Jeg skal ikke en gang rette opp innlegget, det kan stå der til spott og spe. Det er jo ikke så greit når det går litt fort, å huske på at Ivar Aasen forlengst er lagt under torven. Særlig ikke når man er en pasjonert riksmålsmann som jeg, for Ivar Aasen har så ingenlunde sluttet å plage nasjonen med prosjektene sine. Jeg har altså ikke noe spesielt til overs for nynorsk, og ihvertfall ikke på skolen. Hvorfor ikke da, tenker du. Det er jo så flott og mangfoldig her i landet, vi må da ta være på det! Nei. Og atter nei. Eller. Jo. Men problemet er at det er så mange som ikke klarer å skrive norsk en gang, og da blir det helt meningsløst å få dem til å forsøke seg på å skrive nynorsk i tillegg. Det klarer jo ikke JEG engang! Det norske språket er i forfall, det har jeg alltid ment, og man må skape engasjement og interesse for det som står på papiret. Da er det dumt å presse på barn og unge et språk svært få av oss til daglig har glede av. Så - Ivar Aasen bor ikke på Byens Marker, og huser ikke romfolk, men han er verdt å nevne uansett.

Jeg drister meg til å komme med en aldri så liten mediekommentar idag også, jeg lar meg nemlig ikke skremme av noen småfeil her og der. Når man driver med revolverblogging slik jeg gjør, og stadig skyter fra hoften med de treffende ordene mine, ja så er småfeil slik som kan skje, og ofrene må pent leve med det. Vi profesjonelle kaller det bare collateral damage. Idag har jeg imidlertid ikke tenkt til å gjøre noen stor sak uten av en liten sak, slik Fredriksstad Blad har det med å gjøre. Idag er nemlig byens rottefanger i avisen for tredje eller fjerde dagen på rad. Først fanget han jo en abnormt svær kjemperotte. Så fulgte naturligvis noen oppfølgere om rottene, og selv jeg kastet meg på bølgen, populist som jeg er. Så kom saken om rottefangeren som ble rikskjendis, og tror dere ikke han er i avisen idag igjen? Som alle rikskjendiser er han nå nemlig i rettighetsstrid med avisene, om bildet av ham som florerer rundt. Ja, for selv om han har gått til avisene med bildet sitt, så er det jo litt i overkant å gi ham så mye presse, ikke sant. Det får liksom være måte på til å utnytte uskyldige dyrefangere. Jeg ser den. Uansett, jeg skal ikke ironisere meg helt vekk, folk skal selvfølgelig betale for åndsverk, om det er rottefangere eller ikke som er skaperne. Jeg er tross alt veldig glad Fredriksstad Blad setter fingeren på slike daglige overgrep.

Snart er det heldigvis middag. God tirsdag!