Ja, alle unntatt Per Asplin gjør det

Det er fredag midt i desember, og altså høysesong for julebord. Dette betyr trøbbel for mange, har jeg skjønt, for det er et og annet som skjer på julebord som liksom ikke skjer ellers. Nemlig julebordsex. Når jeg bruker et så eksplisitt ord som julebordsex så er det kanskje ikke så rart at det ikke skjer ellers i året, men jeg mener bestemt at jeg ikke har hørt så mye om sommerfestsex. Uansett, jeg var jo som nevnt på julestyremøte igår, som fungerer som vårt julebord på jobben. Det var jeg, på rundt de tredve, og tre andre på rundt de seksti, og jeg var med andre ord helt i min egen årgang. Mentalt sett. På bordet ved siden av holdt menighetsrådet til, og alt fra sogneprest til menighetsrådsformann og organist hadde møtt opp for å hygge seg med julematen sin. Som dere skjønner, julebordsex var ikke en gang et tema. Ja, nå er det ikke meningen å være équivoque på noen som helst måte, men jeg må jo nødvendigvis relatere det til meg på et vis. Ikke for det, jeg er godt gift, så selv om det hadde foregått i selve menighetsrådet så ville det nok ikke vært godkjent opptreden. Nok av det, som tante Borgny sier.

Idag skal jeg på nok et julebord. Jeg vet ikke helt hvordan det er med sex og slik der heller, for alle kommer med ektefellene sine, og da blir det jo ekstra risikabelt å finne seg en tilfeldig sexpartner og et enda mer tilfeldig skap. Igjen, jeg har med min kone, så jeg prøver bare å komme inn i fealingen her. Det er mitt første julebord med et reklamebyrå, så jeg har igrunn ingen erfaring å skryte på meg, men man skulle jo tro at dersom det var noen som kunne være litt kule og pikante så var det nettopp reklamefolk. Vi får se det litt an. Det er jeg som lager velkomstdrinken, så jeg føler at mye ligger på meg og hvor generøs jeg er med brennevinet. Det blir forresten Old Fashioned som serveres, som er nevnt i Tweeds i forbindelse med forrige helg. Den blir som regel nevnt i forbindelse med en helg, det er rart med det. Nå prater jeg meg vekk fra temaet, og det er kanskje like greit, men jeg avslutter med en aldri så liten snutt som er ganske relevant i forhold til dagens blogginnlegg. Det er var alles kjære fru Elisabeth Granneman som synger sammen med Dag Frøland, og livet hennes var nok helt i tråd med de aller fleste julebord. Her er det bare å lene seg tilbake og la det som skjer skje.

Lykke til på julebord!