Helt til påske

Da jeg var liten syntes jeg romjulen var noe av det aller kjedeligste som fantes. Julaften var høydepunktet og avslutningen, og det som kom etter var bare stillhet, familieselskaper og lange kvelder med ingenting. Julaften var magisk, og egentlig synes jeg den er det ennå. Selv om jeg registrerer at Byggmester Bob er mer populær enn Reisen til julestjernen og at Kalle Anka och hans vänner ikke er like spesielt for treåringen som for meg. Og selv om julaften fremdeles er magisk, så har romjulen også fått verdi. Nå skal det sies at jeg ikke har vært i et eneste familieselskap, og det kan jo hende det bidrar litt til trivselen. Sant og si er jeg nemlig ikke så begistret for familieselskaper, og ingenting er bedre enn å ta det helt med ro sammen med den lille kjernefamilien.

Sik så det ut hos oss på julaften. Det totale kaos; fire barn og omtrent åtti pakker under juletreet. Forbrukssamfunnet er ikke på vei vekk helt ennå, det kunne raskt konstateres.

Og nå er det bare å slappe av, for julen varer helt til påske. Etter sigende. Ihvertfall hos noen, og spesielt når påsken kommer tidlig. Det er noen som tviholder på jul til tyvende juledag og enda litt til, men der er ikke vi. Min mor kastet nesten alltid ut juletreet første nyttårsdag, og selv om jeg holder på høytiden noe lenger, er jeg ganske ferdig når trettendedagsaften kommer. Og bare for å unngå misforståelser, trettendedagsaften, det er på den tolvte dagen. Så til alle tyvendedagsfantaster der ute, vend om! Det er noe veldig norsk å holde på nisser og gammel sylte til tyve dager etter jul, synes jeg. Hallo? "The twelve days of Christmas"?. Det finnes ikke en sang om tyvende dag jul, det er jeg sikker på. Det er jo noe alle vet, at det er slutt den trettende dagen? Den tolvte dagen er det nemlig Helligtrekongersaften, og den som ikke har gjemt seg da? Ja, jeg bare nevner det.

Fortsatt god jul!