2012 oppsummert. På en måte.

I anledning avslutningen av 2012 og på oppfordring fra Tweeds' Mor, som er en ivrig bloggleser, tenkte jeg nå å oppsummere året som har gått ved hjelp av en hel del spørsmål, som jeg likesom uformelt stiller meg selv. Vi later som at dette er normalt. For å slippe å finne på nye spørsmål bruker jeg spørsmålene til en populær svensk blogger, UnderbaraClara, selv om det muligens ikke er henne jeg har mest til felles med i bloggsfæren. OK, here goes.

Gjorde du något 2012 som du aldrig gjort förut?
Nei. Ihvertfall ikke noe som egner seg på trykk.
Blev någon/några av dina vänner föräldrar i år?
Underlig spørsmål, Clara må være en kvinne. Jeg liker jo egentlig ikke barn, og pleier å si at jeg er mer begeistret for småbarnsmødre enn småbarn. Men siden spørsmålet først kommer: Det har kommet ihvertfall ett barn inn i bekjentskapskretsen i 2012 og det later til å bli minst et halvt dusin til iløpet av året som kommer. Et halvt dusin.
Vilka länder besökte du?
Fantasimessig delte jeg året mellom Frankrike og USA, med deilige, kulturelle og avslappende besøk i både Paris, Antibes, Florida og New York. I virkeligheten fikk jeg to uker på Gran Canaria og festlige Sverige.
Är det något du saknar år 2012 som du vill ha år 2013?
Jeg har alltid ønsket meg pels, en slik stor en som Dag Frøland hadde. Atle Ottesen i Fredrikstad Arbeiderparti synes jeg skal skaffe meg en, men kona sier nei.
Vilket datum från år 2012 kommer du alltid att minnas?
Nå føler jeg meg tom og kjedelig.
Vad var din största framgång 2012?
Stipendiaten og jeg etablerte Tweeds Kulturfest og fikk sparket igang Christiansteen Private Croquet-Club, og mottok behørig presseomtale og oppmerksomhet for begge initiativ. Om det var en suksess får andre bedømme, men det var morsomt og inspirerende.
Största misstaget?
Med selektiv hukommelse og dårlig selvinnsikt bekymrer jeg meg uendelig mye mer for fremtiden enn jeg dveler ved fortiden.
Bästa köpet?
Underbara Clara svarer her "Lockttång". Jeg blir svar skyldig.
Vad spenderade du mest pengar på?
Meg selv, dessverre. Jeg er et uforbederlig pengesluk, og er det ikke klær, hatter, briller eller velvære, så er det iPhone, iPad eller bøker. Mat og alkohol kommer i sin helt egen kategori.
Vilka låtar kommer alltid att påminna dig om 2012?
Jeg tror det må bli Gud bevare vårt stakkars fedreland med Lalla Carlsen eller Einar Roses Orker ikke det.
Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?
Jeg tror Clara er et følelsesmenneske. Jeg siterer Bodil Malmsten: Jag är en ledsen människa, men jag är glad att jag lever. Men jeg er blid og fornøyd flere ganger om dagen. Kompleks der altså.
Vad önskar du att du gjort mer?
Skrevet, skrevet ordentlig.
Vad önskar du att du gjort mindre?
Ätit socker. Jeg spøker, det var Clara som talte.
Blev du kär i år?
Alle med egen blogg som skriver om seg selv flere ganger i uken, poster bilder og koketterer på Twitter er tydelig forelsket.
Bästa boken du läste i år?
Det blir nok Min kamp, selv om jeg ikke har begynt på del 6 ennå. Brødrene Karamasov rekker ikke å bli 2012s beste, med mindre nyttårsaften blir svært kjedelig og jeg får lest de 700 sidene jeg har igjen.
Största musikaliska upptäckten?
Monica Zetterlund. Jeg henger litt etter.
Något du önskade dig och fick?
Her sier Clara: "Vara frisk. Ett harmoniskt hem. Ett arbetsrum som är fint och inspirerande." La det være et eksempel til etterfølgelse.
Något du önskade dig och inte fick?
Hahaha, ja.
Vad gjorde du på din födelsedag 2012?
Jeg fløt store deler av dagen i et spa på Gran Canaria, resten av dagen druknet jeg i champagne og fois gras. Jeg sovnet på balkongen og våknet med hodepine.
Finns det någonting som skulle gjort ditt år ännu bättre?
Javisst, men jeg har det bra og sier det til meg selv så ofte jeg kan.
Vilken kändis var du mest sugen på?
Ble dette plutselig litt vulgært?
Vem saknade du?
Linnea Myhre og Per Fugelli, jeg skulle gjerne hatt dem med på Tweeds Kulturfest begge to. Jeg håper de blir med neste år.
De bästa nya människorna du träffade?
Jeg tror ikke jeg kan ha truffet noen nye mennesker. Det hele er ganske uklart.
Högsta önskan just nu?
At jeg får flytte til Paris eller i det minste Frogner og at noen betaler meg for å skrive om det nye livet mitt. Jeg lover å være interessant.

Brødrene Karamasov

Mozarts Requiem fra høytalerne og Brødrene Karamasov på bordet ved chaise longuen. Man skulle ikke umiddelbart tro dette var noe særlig til romjul, men dyster kormusikk og romaner fra 1800-tallets Russland er begge deler lystigere enn man først tenker seg. Det er en stund siden jeg skrev noe om litteratur, og inspirert av denne leselisten fra ferske(n)muffins synes jeg det kunne passe å ta opp tråden nå i juletiden. Brødrene Karamasov sies å være en av verdens største romaner. Det er jeg så ingenlunde kvalifisert til å bedømme, men at sidene flyr avgårde og at jeg liker den veldig godt kan jeg fortelle. Etter å ha lest vel 270 av dens 989 sider tør jeg dra visse paralleller til Thomas Manns Trolldomsfjellet, og selv om jeg foreløpig opplever Dostojevskij som noe lettere i stilen mot de lange meningsutvekslingene til Thomas Manns disputerende karakterer, er det lettere å sammenligne Dostojevskij med Mann enn med Tolstoj, selv om sistnevnte kanskje skulle være mer nærliggende. Karakterene er mer interessante hos Dostojevskij, som skildrer både mørkere og mer sammensatte personligheter enn sin samtidige landsmann. Her, som i livet, kan vellystinger kan være gudfryktige og gode, og den unge Aleksej Karamasov kan selv som aspirerende munk forestille seg at han står på det første trappetrinn på den karamasovske trapp av synd og vellyst, der hans bror Dimitrij allerede står på det trettende trinnet.

Brødrene Karamasov har fremdeles relevans, og jeg tar meg plutselig i å tenke på hvilket trinn jeg er kommet til? At jeg står på trappen er det neppe noen tvil om i. Det bor en Karamasov i oss alle.

...until the fat lady sings.

Hvem føler seg vel ikke som Mr. Pickwick etter fem dager med avnytelse av mat og drikke? Nå har jeg i og for seg, sett bort fra det manglende håret lignet ham en god stund, men selv for meg var det er kjærkommen avveksling å ta en liten tur på kontoret for å se om verden har endret seg stort siden sist jeg var innom. Men nå er det på tide å vende hjemover til chaise longuen og Brødrene Karamasov, nye julemiddager og leskende drikker. Mr. Pickwick har heldigvis god tid ennå.

Juletradisjoner

Julen ringer kanskje ikke offisielt inn før klokken 17 på julaften, men for meg er det jul når korene i Glemmen kirke lille julaften synger julen inn med Egil Hovland og Britt G. Halqvists julespill "Gutten som englene sang om". Så langt tilbake som jeg kan huske har dette innledet høytiden, og det er en tradisjon jeg håper å videreføre til min egen sønn. Selv om han nok var like urolig under julesangene igår som jeg var da jeg var på hans alder. Og det er kanskje ikke så rart? Julens budskap og høytidens ro når en vel egentlig ikke før en virkelig er voksen. Likevel er det gjerne barndommens jul man husker tilbake til med glede. Ihvertfall gjør jeg det.

Gledelig jul til alle sammen!

Det ligger i detaljene

Et hyggelig og personlig julekort fra ordføreren i år, og ikke minst fin bruk av det staselige byseglet. Takk for kortet og gledelig jul, herr ordfører!

Om smørrebrød og kjærlighet

Jeg har alltid likt meg godt i Palmehaven på Grand Hotel, eller Palmen Restaurant som de kaller seg etter en omgjøring for snart 100 år siden. Det er et utmerket sted for hvile under julehandelen, og jeg passer alltid på å legge lunchen dit når jeg er i Oslo. Palmehaven serverer gode tartarsmørbrød, og igår styrket jeg meg på hele to stykk, for jeg skulle tross alt holde ut hele dagen. Ihvertfall frem til middagstider. Siden middagen ikke skulle inntas før sent på kvelden, og siden jeg har en tendens til å miste både motet og mitt gode humør om det går lang tid mellom hver matservering, bar det avsted til Dr. Kneipp for et lite mellommåltid og et glass champagne. Til min store fornøyelse viste det seg at de serverte østers, som jo tilfeldigvis er mitt favorittmellommåltid, og følgelig var det ikke annet å gjøre enn å la det stå til, før tiden var inne for avreise mot Kampen. Der ventet nemlig et andebryst med rødkål.

Slik gikk det til at julehandelen ble en kulinarisk oppdagelsesreise i Oslos ulike bydeler. Og selv om jeg på én måte blir fattigere av å gjøre julehandelen i Oslo, så blir jeg på en annen måte desto rikere. Voilà! Balanse i regnskapet.

Desember

Kalde dager utnyttes som regel bedre av barn enn voksne. Spesielt i vollgraven.