Uff da

Min amerikanske slektning fortalte meg her om dagen at han leser Tweeds oversatt fra Google Translate. Det gav meg visse bange anelser om at jeg ikke alltid fremstår så velartikulert som jeg skulle ønske.

Dette er hva han leser (originalen finnes her):

After all.

I would suggest the other day that I can not produce anything but sausages and eggs & bacon. Just over coy (sic), for I am in fact an excellent cook red cabbage. Therefore, it is I who forsnyner family of red meat to roast, which was yesterday's Sunday dinner, and of course when it comes to goose on New Year's Eve. There are other things I'm good at, yes I mention as well galore. I make an excellent risotto. It is closest to a signatory to rain, along with soup à la Rose Buds, although I admittedly usually leaves the execution to my madame. I'm not miserable when it comes to aioli, if I well to note not too hungry and I manage to keep tempers at bay when on rare occasions goes wrong. However, because it is a rare occasion goes wrong, I often lose both courage and motivation before I started. Furthermore, I make mashed potatoes, fish bowls with white sauce, roasted pork and nod and not least arrabiata that it tastes the way delicate five year old gets angry. Moreover, it is generally known that I am a real crackerjack of cooking merry cousin cocktail mix. But where I think unfortunately it stops.

Jeg skjønner om jeg aldri blir invitert på besøk over dammen.

Lindhjemsk førjulshygge

Det blir ikke advent uten Oldemor Lindhjems medisterkaker i Dunkejongaarden, og første desember står gården pyntet og klar med meg selv som Bør Børson og diskenspringer for anledningen. Idag ble medisterkakene blandet, trillet, rullet rundt, stekt og pirket i. Et par ble også spist. Av meg. Dessuten kvalitetskontrollerte jeg årets genever, for selv om vi ikke serverer genever til medisterkakene er det viktig med kontroll og dessuten er det tradisjon. Bare se så blid jeg ble.

Men det er utenpå

På toget.
Nålstripet uten slips leser Dagens Næringsliv. Tweed med tversoversløyfe leser Morgenbladet. Begge har godlukt på.

Tross alt

Jeg kom til å antyde her om dagen at jeg ikke klarer å lage annet enn pølser og egg & bacon. Det var i overkant kokett (sic), for jeg er nemlig en utmerket rødkålkokk. Derfor er det jeg som forsnyner familien med rødkål til fleskesteken, som var gårsdagens søndagsmiddag, og selvsagt til når det kommer til gåsen på nyttårsaften. Det er også andre ting jeg er god på, ja jeg nevner likegodt i fleng. Jeg lager en utmerket risotto. Det er nærmest for en signaturrett å regne, sammen med fiskesuppe à la Rosenblad, selv om jeg riktignok som regel overlater selve utførelsen til min madame. Jeg er heller ikke ussel når det kommer til aioli, dersom jeg vel å merke ikke er for sulten og jeg klarer å holde temperamentet på avstand når det en sjelden gang går galt. Men, fordi det en sjelden gang går galt, mister jeg ofte både motet og motivasjonen allerede før jeg har begynt. Videre kan jeg lage potetstappe, fiskeboller med hvit saus, stekt flesk og duppe og ikke minst en arrabiata som den i smaksveien sarte femåringen blir sint av. Dessuten er det alment kjent at jeg er en riktig kløpper på matlagningens lystige fetter cocktailmiksingen. Men der tror jeg dessverre også det stopper.

Øyeblikk

Jeg hadde hørt om brannen tidligere på morgenen og hørt at stipendiaten og resten av de evakuerte var innlosjert på puben. Det kan passe godt etter en dramatisk natt, tenkte jeg, men da jeg syklet forbi var vinduene mørke og det var absloutt ingen som satt der inne og drakk. Nei, så var kanskje ikke et skjenkested det naturligste sted å være for midlertidig husløse likevel? Men idet jeg titter forbi det lille hotellet i Gamlebyen for å se om han kanskje har søkt tilflukt der, ser jeg stipendiaten sitte i den glassoverbygde vestibylen. I pyjamas. En hjelpsom medborger er innom med en dress og et par sko i størrelse 42, og til og med en tversoversløyfe.

Livets ideal

ferske(n)muffins er en matblogg. Tweeds er ikke en matblogg, siden jeg er langt mer glad i å spise mat enn å lage mat, men jeg går stadig rundt med intensjoner om å forbedre meg. Lage mer mat til familien. Være den tykke og glade kokken som forsyner venner og øvrig omgangskrets med lekre retter. Kanskje til og med gjøre litt nytte for meg i hjemmet. Men nei, ingenting skjer, det blir fremdeles wienerpølser eller egg & bacon med tomatbønner til middag. Eller sushi som noen andre har laget eller østers som noen andre har fanget. Men fersken(n)muffins, som jo var utgangspunktet her husker vi, og som er skrevet av en språkelskende kokk eller matelskende oversetter (alt ettersom) med forbindelser til både den norske og den engelske provinsen, egner seg helt utmerket for en som jeg, som elsker velsmakende og velskrevne godbiter og bilder man blir sulten og frustrert av. En vakker dag skal jeg lage en rett derfra, og det er da det begynner. Mitt liv som kokk.

Men først skal vi spise på Fabel.

Fabuleringer

Gode nyheter. Restaurant Fabel, som åpner i det nye litteraturhuset i Fredrikstad 1. desember, skal servere østers. De har etter hva jeg har skjønt også tenkt til å være gode på cocktails, etter min mening selve akilleshælen til skjenkestedene i byen vår, og seiler dermed opp som favoritter allerede før åpningen neste uke. Dersom de også serverer tartarsmørbrød med tiden, legger jeg med dette inn søknad om fast bord.

Jeg gleder meg. Nå gjelder det bare at de leverer.