Tross alt

Jeg kom til å antyde her om dagen at jeg ikke klarer å lage annet enn pølser og egg & bacon. Det var i overkant kokett (sic), for jeg er nemlig en utmerket rødkålkokk. Derfor er det jeg som forsnyner familien med rødkål til fleskesteken, som var gårsdagens søndagsmiddag, og selvsagt til når det kommer til gåsen på nyttårsaften. Det er også andre ting jeg er god på, ja jeg nevner likegodt i fleng. Jeg lager en utmerket risotto. Det er nærmest for en signaturrett å regne, sammen med fiskesuppe à la Rosenblad, selv om jeg riktignok som regel overlater selve utførelsen til min madame. Jeg er heller ikke ussel når det kommer til aioli, dersom jeg vel å merke ikke er for sulten og jeg klarer å holde temperamentet på avstand når det en sjelden gang går galt. Men, fordi det en sjelden gang går galt, mister jeg ofte både motet og motivasjonen allerede før jeg har begynt. Videre kan jeg lage potetstappe, fiskeboller med hvit saus, stekt flesk og duppe og ikke minst en arrabiata som den i smaksveien sarte femåringen blir sint av. Dessuten er det alment kjent at jeg er en riktig kløpper på matlagningens lystige fetter cocktailmiksingen. Men der tror jeg dessverre også det stopper.