Bare litt til

Jeg skal ikke bare skrive om vinterdepresjoner, for det er mye hyggelig som skjer på vinteren også blir det meg fortalt, men var det da ikke nettopp siste i april og stipendiaten og jeg tok oss en forfriskning på vollen og så utover en hel sommer? Og var det ikke nettopp feiefest i Gamlebyen, med rangel og suppe og nattlige samtaler, og var det forresten ikke Månefestival for bare 14 dager siden og late dager i Commandanthaven, sommerdrinker på balkongene og syndere i sommersol? Nå skal vi altså ta til takke med at det er mye hyggelig som skjer på vinteren også. Inne. Lese bøker. Tenne lys. Tenne i peisen. Drikke te. Dersom man ikke sovner da.

I år igjen?

For to dager siden gikk vi over til vintertid, og jeg registrerte det ikke annet enn som en gledelig hendelse som satt meg istand til å sove en time lenger på søndags morgen. Med tanke på at jeg stort sett sover hvor lenge jeg vil, var gleden bortkastet. Regningen fikk jeg når jeg idag, tirsdag, ser ut av vinduet og innser at klokken er 18 og dagen er over. Dagen er over. Det er mørkt. Ingen går ut, ingenting skjer ute, man blir trett og lat og man kan bare gi opp å lese bøker, og det er faktisk ikke så rent lite klaustrofobisk å tenke på at det skal være slik i fem måneder til. Det eneste vi vet er at det blir kaldere. Her trenger vi en plan, og det fort.

Post festum

Arrangørene poserer med litteraturviter Bernhard Ellefsen, som under sitt litterære vorspiel ganske sikkert inspirerte dannelsen av et epikureisk selskap i Fredrikstad. (foto Trond Thorvaldsen)


Catharina Chen under åpningskonserten. (foto Trond Thorvaldsen)

De alvorlige menn. Konsentrerte politikere under utspørringen til ordstyrer Erling Dokk Holm.  (foto Trond Thorvaldsen)

Merete Lie, Peter Butenschøn og Camilla Eidsvold noterer flittig. (foto Trond Thorvaldsen)

Kontrabassensemblet under avslutningskonserten i Dunkejongaarden. (foto Trond Thorvaldsen)

Maestro John Fiore venter på sin entré. (foto Trond Thorvaldsen)

Like før. Klaveret i Dunkejongaarden vet ikke hva som kommer. (foto Trond Thorvaldsen)

To fornøyde festarrangører. (foto Trond Thorvaldsen)

Og helt til slutt.

Den andre vinkelen

Utsikten fra et hvilested. Sneen lavet ned, og pølsene var kalde. Man kan visst ikke tenne bål i sne, men man forsøkte og forsøkene varte lenge, kanskje bortimot en time og det føltes enda lenger. Mens jeg lå under en furu. Og utsikten var alt jeg behøvde denne søndagen.

Takk for i år

Innspurt

Hva gjør man ikke for litt omtale i lokalavisen?

Det begynner å nærme seg kulturfest, og både stipendiaten og jeg kjenner at spenningen stiger.Hvor mange kommer? Går vi i null? Men vi gleder oss, og uansett hvor det nå måtte bære er vi sikre på at de tre dagene neste uke byr på gode opplevelser. Og planlegningen av neste års kulturfest er allerede igang, så her er det bare å spenne seg fast.

Velkommen til Gamlebyen!

Clubable

Slik så det ut da stipendiaten og jeg ble ønsket offisielt velkommen i Klubselskapet Phønix og mottok nøkkel til huset. Resten av kvelden forløp som fredagskvelder flest; vi kastet på stikka, spilte carambole og drakk gin & tonic.