I år igjen?

For to dager siden gikk vi over til vintertid, og jeg registrerte det ikke annet enn som en gledelig hendelse som satt meg istand til å sove en time lenger på søndags morgen. Med tanke på at jeg stort sett sover hvor lenge jeg vil, var gleden bortkastet. Regningen fikk jeg når jeg idag, tirsdag, ser ut av vinduet og innser at klokken er 18 og dagen er over. Dagen er over. Det er mørkt. Ingen går ut, ingenting skjer ute, man blir trett og lat og man kan bare gi opp å lese bøker, og det er faktisk ikke så rent lite klaustrofobisk å tenke på at det skal være slik i fem måneder til. Det eneste vi vet er at det blir kaldere. Her trenger vi en plan, og det fort.