Arbeidsdeling i familien

Det ble altså en tur ut i skogen igår, nærmere bestemt til Borredalsvannet i Fredrikstad-marka. Vi la i vei, de to mest hjelpeløse først, det vil si megselv og min sønn, mens stipendiaten og min madame dannet baktroppen. Når jeg sier at min sønn og jeg er de to mest hjelpeløse, er det selvsagt ikke fordi vi er ubrukelige, langt ifra, men at de to andre gamlespeiderne er så bevandret i skogslivet at man ikke har så mye å legge til eller trekke fra. Det er derfor mest naturlig at vi tar kommandoen i begynnelsen og mener noe om retning et cetera (viljen er nemlig størst hos oss førstnevnte), så trekker vi oss heller tilbake når det blir snakk om å sanke ved og eller tenne opp bål. Jeg tviler på at jeg hadde fått liv i et bål, men heldigvis er jeg gift med en praktiker.

Vi fikk uansett i oss både pølser og kaffe, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Dinner Party

Jeg har nevnt det før: De beste søndagene er når en enda bedre lørdag sitter i kroppen. Igår var en god lørdag, og i tillegg til dét en ganske sen lørdag, så her sitter både det ene og det andre fremdeles i. Følgelig er det altså en utmerket søndag.

Jeg var i middagsselskap rett nede i gaten igår, hos Audun og Cili, og at gode Fredrikstad-borgere kan rive i dannede selskaper, det kan jeg garantere. Vi ble traktert med en svært morsomt middag, helsvensk sådan, nemlig ertesuppe og pannekaker - servert med øl og dram. Begrepet middagsselskap er i tilfeller som dette ikke dekkende, derimot fungerer engelske dinner party som alltid utmerket. Fest - med mat! Dobbel moro.  Rikelig med god drikke,  interessante samtaleemner, morsomme historier, en sjarmerende dalmatiner og små kuvertaskebegre, som tilsammen og hver for seg gjør ethvert middagsselskap til en enda bedre opplevelse. Tips til alle som går med en liten vert i magen, der altså.

Været er nydelig idag, og vår lille familie - inklusive onkel stipendiaten, skal nå begi seg ut i skog og mark, før søndagens medisterkaker inntas i all høytidelighet.

Riktig god søndags ettermiddag!

Fritt på lerkens vinger

Jeg synes som regel det er best å forvente det verste. Da blir man ikke skuffet, og ofte blir man til og med positivt overrasket over hvor lekende lett livet til tider er. Som for eksempel da jeg gruet meg en hel arbeidsdag til faren min skulle komme innover med et kjøleskap til oss og vi måtte bære det opp fire etasjer og deretter bære det gamle ned. Jeg alierte meg med stipendiaten, og det jeg hadde gruet meg for hele dagen var over på femten minutter. Igår var en slik dag.

iPhonen min, som jeg hadde erklært død og begravet og innstilt meg på å bruke ti dager sammen med den gamle, lett molefunkne gamle iphonen med å vente på, var ikke død allikevel. Det kan jeg takke damen i Telekiosken for, som rett som det er redder meg ut av små hverdagstragedier. Alt hun trengte å gjøre var å gjenopprette den på sin maskin (som åpenbart innehar magiske egenskaper, siden jeg allerede hadde forsøkt dette TO ganger hjemme), og vips så var alle mine dommedagsprofetier som sporløst forsvunnet. Inspirert av dette tok jeg turen inn til Oslo på ettermiddagen, hvor jeg kjøpte meg en ny jakke på Ferner Jacobsen. Man vet at man er konservativ når man ender opp med identisk jakke som den man bruker nesten hver dag fra før, men jeg er så glad i slike Barbour-jakker med rypelommer og fløyelskrave, forstår man vel. Det er en stund siden jeg rekte rundt på rypejakt, men det gjelder liksom å holde seg inne med feelingen.

Etter jakkekjøpet tok jeg turen innom mine gamle kolleger på Tanum bokhandel, for i jernbanestasjonen i Fredrikstad kjøpte jeg den siste utgaven av Vagant, og da føler man seg liksom ekstra litterær og klar for mer. Jeg kjøpte to bøker, Beate Grimsruds En dåre fri og Graham Greenes Slutten på leken, før jeg møtte min gode venn Vigmund. Vi spiste sashimi på et på et mer eller mindre lugubert sted i nærheten av Youngstorvet, og var akkurat på utkikk etter et sted å drikke cocktails da en annen venn, Fredrik, som ingstedsfra, ja som i en roman, dukket opp på gaten, og han tok oss med på Fuglen, hvor også en tredje venn dukket opp. Han heter Jetmund, men det er en helt annen historie, en historie han nok foretrekker at vi aldri tar. Ihvertfall, Fuglen er en liten og utrolig sjarmerende bar i Pilestredet, og føler man seg ikke hipster når man sitter på Fuglen og drikker cocktails, så føler man seg aldri hipster. Og jeg kan forsikre, jeg føler meg ikke ofte som hipster. Til og med bartenderen likte meg - det må ha vært de nye rypelommene hun traktet etter. Det ble ihvertfall anledning til å smake på mye deilig, og det var en riktig så fornøyd bystyrerepresentant som leste sine nye bøker på toget hjem. Ja, før han duppet av, da.

Jeg vil forresten at noen åpner en bar som Fuglen i Fredrikstad. Den kan hete Småfuglen. Eller kanskje Småfugl, som er det man blir dersom man sitter der en stund. Nok om det.

Og nå? Fredag.

På den annen side

Dette kan svinge begge veier.

Du bare vet det.

En sånn dag.

Konstitusjonen

Igår var jeg på rådhuset, eller adminsitrasjonshuset som det strengt tatt er (siden Fredrikstads bystyresal ligger i Gamlebyen), på mitt første gruppemøte i Fredrikstad Høyre. Der skulle vi nyvalgte representantene utføre vår aller første offisielle handling, nemlig konstituering av gruppen. Gruppestyret skulle velges og regler vedtas. Det gikk helt udramatisk for seg, så den som hadde håpet på et saftig oppgjør mellom den ene eller den andre igår, ble nok skuffet. Men så var jo de fleste i rommet dannede Høyre-folk da, så det skulle kanskje bare mangle.

Gruppen er sammensatt av, etter det jeg kunne skjønne, svært forskjellige mennesker. Hele spekteret var med; pensjonister, politiske ringrever, forehenværende karrierepolitikere, ivrig og talevillig ungdom, noen introverte og en hel del ekstroverte personer. Men i alminnelighet vil jeg si at gruppen samlet bestod av omgjengelige og positive folk, og jeg er helt sikker på at det kan bli fire hyggelige år hvor alle som vil kan bli godt kjent etterhvert.

Jeg gleder meg!

Summarum

Søndager slik de skal være: Harmonisk familieliv. Gode venner på besøk, fårikål i kjelen, øl og dram i glassene. Min kamp 3 ferdig lest, og Min kamp 4 liggende klar. Lese masse.

Vafler. Sånn.