Indisk småbycharme

Noen bloggere har dagens outfit som fast spalte. På Tweeds, derimot, er det litt vanligere med dagens middag.

En variant av dette er gårsdagens middag, som igår ble inntatt på Fredrikstads eldste og tidvis eneste indiske restaurant, Mother India, et ganske sjarmerende lite sted som serverer helt utmerket indisk mat. Igår ble det frityrstekt kyllingfilet til forrett, med en sterk chilisaus ved siden av, og kongereker à la indisk til hovedrett. Service var utmerket på en folkelig måte, ikke noe fiksfakserier, men man blir godt ivaretatt av innehaveren selv, som villig anbefaler retter ved anmodning fra beslutningsvegreren. Et godt indisk øl fikk jeg også.

Befinner du deg i Fredrikstad en regnværsdag og vil spise noe godt, så vet du altså hvor du kan gå.

Gullkalven

Jeg kjenner jo mange rare folk. Her om dagen fortalte en venninne at hun hadde blitt oppringt av moren sin, som mente hun burde begynne å spise økologisk kjøtt, og som kunne fortelle at det akkurat nå var en halv kalv til salgs. Hvordan man ramler over et slikt tilbud aner jeg ikke, men det er ihvertfall ikke så ofte det ringer folk hjem til meg for å selge halve husdyr, så jeg hadde nok slått til. Venninnen min var ikke så ivrig på å ha en halv kalv i fryseren egentlig, men gikk med på kjøpet da det viste seg at kalven skulle komme ferdig i pakker når den hadde blitt født og gresset seg opp en stund. Da går det liksom an. Men så kom dagen da kalven skulle betales, og det viste seg at en halv kalv faktisk kostet 12.000 kroner(!). Hun kunne ikke akkurat takke nei, heller, selv om det var mye penger, kalven var tross alt allerede født og oppvokst og hadde liksom regnet med dette hele livet, så her var det bare å punge ut. Og da kalven endelig kom, stykket i passelige deler, kvernet, filetert og pakket i plastikk, viste det seg at mesteparten var kjøttdeig. Neste gang noen ringer og vil selge kjøttdeig for 250 kroner kiloen tror jeg hun sier nei.

Sommerfriskt på Saltholmen

Sommeren er over oss, hver dag rent kalendermessig og i høyden annenhver dag i praksis. I går var den her igjen, og jeg ble spurt om å bli med ut på Saltholmen for å bade. Det ville jeg selvsagt, det var deilig og varmt, og ingenting minner mer om barndommens sommeridyll enn deilige Saltholmen, som ligger i Saltnes i Råde. Der har jeg tilbragt så godt som hver eneste sommer frem til jeg var 10-12 år, fisket og badet, samlet skjell og begynt min karriere som tidlig livsnyter.

Vel ute i vannet, sånn omtrent til det nådde meg til låret, oppdaget jeg at det slett ikke var badetemperatur. Jeg burde sjønt det da det nesten ikke var voksne folk der ute, bare vinende småbarn og én forfrossen far, som stod som jeg med vannet til låret og med dødsangst i øynene. Jeg la meg selvsagt på svøm et par sekunder, men det var liksom ikke noe alternativ å bli der. Uansett, årets første (og kanskje eneste?) bad er unnagjort.

Grillkonge à l'Américaine

Idag er det amerikanernes nasjonaldag. Dette må selvsagt feires av en amerikavenn, og derfor passet det ekstra godt med en amerikansk barbeque igår ettermiddag. Jeg er så heldig å kjenne selveste grillkongen, helt uformelt kronet, for den beste jeg vet til å servere et lekkert og bugnende BBQ-bord er nemlig min egen far. På menyen igår stod ribbe i forskjellige varianter, fra fleskebiter til bare ribsen, og ved siden var det både grillede tomater, grillede maiskolber, BBQ-sauce, hvitløksbåter, sauce bearnaise, frisk salat, pølser og øl, ja til og med en romslig whiskey til ventepølsen fikk jeg i meg. Det er vel ingenting som får en til å føle seg så amerikanisert og lykkelig som når mat stapper i seg alt dette?

Hadde du ikke noe etegilde igår for å hedre våre amerikanske venner på deres aller største festdag - fortvil ikke. Du har helt til imorgen på deg.

På den syvende dagen hvilte han

Nok en søndag er her, og søndager er som kjent gjennomgående kjedelige og deprimerende, selvom de ikke er fullt så ille nå i juli. Nå kan man tross alt være ute og gjøre hyggelige ting, kanskje ta en drink og fortrenge hvilken ukedag det er. Det er selvsagt ikke alle som har denne søndagsnevrosen - for mange er søndag bare en hvilkensomhelst dag i juli, siden det er ferietid. Slike enkle og problemfrie mennesker vet ikke hvor heldige de er, antagelig fordi de er enkle og problemfrie og sjelden reflekterer stort over egen situasjon.

Men heldigvis, aldri en søndag uten lørdag. Igår var en relativt travel dag for meg, jeg er jo makelig anlagt fra naturens side og forsøker å unngå for mye aktiviteter på én gang, men igår måtte jeg altså til pers så til de grader. Aller først kino med familien, en film om en blå arapapegøye som var på besøk i Rio de Janeiro. Fryktelig rørende det var det faktisk, og jeg nektet å gå midt i, da fireåringen syntes det var litt skummelt. Det var nemlig ikke måte på hva den blå arapapegøyen måtte gjennomgå.

Filmen sluttet dessverre etterhvert, og neste post på programmet var drinker og min søsters Fiskesuppe á la Rosenblad, en deilig og spicy variant med både cayennepepper og safran, og min egen aioli ved siden av. Jeg er i all beskjedenhet en djevel til å lage aioli. Chardonnay må til når man spiser fiskesuppe, masse chardonnay, og alt dette ble et perfekt forspill til kveldens siste aktivitet, en bursdagsfeiring i nabolaget. Der ble det gin tonic og calvados, gode venner og en hel del munterhet - bursdagsbarnets fullvoksne storebror av en politimann kåserte villig om sin samfunnsoppfattelse og fikk som regel alles oppmerksomhet, spesielt min venn Martin ble fullstendig sjarmert og fniste som en frøken av alle ...morsomhetene. Han drakk ikke en gang.

Hælene i taket, der altså.

Bønder i by'n

Jeg følte meg litt som en bonde i byen da jeg var i Oslo i går, selv om jeg har bodd der ti år. Hvorfor?

1. En kamerat spurte om jeg kunne kjøpe med meg Nespresso-kapsler fra Nespresso-butikken. Dette er litt sånn som skjer på bygden, kan jeg tenke meg, at man plukker opp at noen skal til storbyen og ber vedkommende kjøpe med storbyvarer, gjerne på vegne av flere naboer som også trenger ting. Jeg er blitt en bonde som drar til storbyen og kommer hjem med varer.

2. Vi spiste på Aker brygge. Aker Brygge kan høres fancy ut, men er det noe stedcbønder i byen vet hvor er, bortsett fra Mama Rose på Karl Johan da, så er det Aker Brygge. Og dit går de. Så Aker Brygge-folk kan være rosaskjorter og finans så mye de orker, men bryggen er i virkeligheten et upgradert bondens marked.

Forøvrig gjorde jeg en aldri så liten observasjon da jeg satt på Oslo S og ventet på toget hjem. En hel gjeng NSB-ansatte står plassert ved inngangen til sporene, for å geleide folk i retning av riktig buss for tog. Jeg kikket på dem, og plutselig så jeg at de stod på hver sin lille ergonomiske matte, som de flyttet med seg om de skulle stå et annet sted. Dette skjer KUN i Norge, jeg lover dere. Kun i Norge.

Sikkert som banken

Før jobbet jeg i bank. Og uten å si et vondt ord om banker, kan vel man vel ganske trygt si at det beste for meg med å jobbe i bank, var tre personer som heter Liv, Sheila og Kyrre. Vi ble opplært som finansrådgivere sammen, røkte sammen (Kyrre kun passivt og ufrivillig), pratet på bakerste benk sammen og etterhver jobbet vi også sammen på bankkontor, ihvertfall jentene og jeg, mens Kyrre - en forsiktig, men også forunderlig karismatisk person som av personlighet kan minne litt om Kjell i Olsenbanden, bestemte seg for å bli tallknuser. Igår møtte jeg denne sjarmerende lille gjengen på Fridays i Oslo, og vi spiste og drakk og nøt livet etter alle kunstens regler. Det er Liv og Sheila man kan se på toppen, og de er så ingenlunde så beskjedne og forsiktige som de ser ut, noe som ofte går utover Kyrre, den mest følsomme av oss. Igår lot han seg velte over av forundring over hvor mye vi kunne røke og drikke på en gang - han viftet med hånden for å se oss gjennom sigarettrøken og bestilte hoderystende en Pepsi Max for hver gang vi tok en drink til. Han bekymret seg nemlig for morgendagen, en bekymring vi tre andre ventet med til idag. Sheila truet ham til å drikke øl, hun er nemlig fra Drammen og kan dette med å true folk, så han fikk nok kost seg litt han også. Full av pågangsmot bestilte hun etterhvert en tequila til ham, en slik med sitron og salt og det hele, men endte med å drikke den selv da Kyrre i desperasjon tilbød seg å betale for å slippe, hvorpå han utbrøt - Det var riktig som Maria sa, jeg skulle aldri ha kommet hit. Maria, det er hans kone.

Dette er et bilde av Kyrre som nekter. Vi elsker ham selvfølgelig, selv om han drikker mindre og ikke røker i det hele tatt. Det er lov det også, vi trenger flere folk på jobben dagen derpå. Og det han ikke drakk tok vi andre igjen - selv drakk jeg opptil flere Bloody Marys, en øl, en White Russian, to Manhattan og en en bitteliten Dry Martini sånn helt på tampen. Jentene snakker jeg ikke om engang.

En deilig sommerkveld i deilige Oslo. Og nå - helg.