Hver gang jeg besøker Lund har jeg følelsen av å ha kommet hjem. Riktignok trives jeg som regel i ethvert bysentrum med et minimum av kontinental urbanitet, men ingen steder har jeg som i Lund opplevd å høre hjemme, ja til og med møte så mange ulike variasjoner over meg selv. For meg som bor i en mindre norsk provinsby hører det til sjeldenhetene å treffe andre mennesker i tweed, sixpence, fedora eller tversover, mens her i Lund finnes slike som meg overalt. Velkledde og snurrige mennesker fyller gatene i all sin hverdagslighet; de sykler sine klassiske sykler, promenerer med sine paraplyer eller lufter sine irske settere. Og når vi ser hverandre, Lundaborna og jeg, nikker vi gjenkjennende og smiler til den fremmede og for oss selv. Og betrakter hverandre i gjensidig beundring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar