Selv om søndager i alminnelighet, ihvertfall på sitt aller kjedsommeligste, må regnes som et direkte problem mot den psykiske folkehelsen behøver sykkelturene på en søndag slett ikke være så helt ille. Byen består av så mye liv, eller rettere sagt så mange liv, liv man i liten grad berører eller berøres av, men som tilsammen utgjør helheten av den byen vi elsker. Ta deg tid til å se etter en søndag. På sykkeltur. Jeg så en mann foran en grav, hvis kone hentet vann et stykke unna. Jeg så en far og tre barn på et lekestativ. Jeg så en svært gammel dame på rullator som snakket i mobiltelefon. Det finnes det visst ikke regler for.
Bilister undrer seg alltid et lite sekund over hvem som sykler avsted der på den andre siden av gaten med sixpence og tweed. Så rettes blikket mot en møtende bil, og jeg er ute av livet deres. Kanskje for alltid. Selv føler jeg meg jo evig present.
Søndager på våren er også den tiden da man stanser for å plukke hestehov. Små og knudrete planter der de vokser uforholdsmessig langt nede på bakken.
Derfor plukker jeg dem ikke. Men min mor lar ikke anledningen gå fra seg. Hun har en vase der hjemme på skjenken som skal fylles.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar