Verdis Nabucco - notater fra en benk

Premieren på Fredriksten festning igår, som egentlig var en generalprøve, var en ny og hyggelig opplevelse. Jeg følte meg som rene speideren der jeg ankom med stråhatt, tversoversløyfe og ullpledd, klar for å tilbringe et par, tre timer ute i den kalde sommernatten. Selve forestillingen, Verdis Nabucco, var bra nok, og når jeg viser en viss tilbakeholdenhet er ikke det helt tilfeldig. Fra der jeg satt, som riktignok ikke var der jeg egentlig skulle sitte, men på en benk med bedre plass en del lenger bak, hørte jeg høytalerne (sic!) fra to forskjellige steder, og fikk derfor mer opera enn jeg i utgangspunktet hadde betalt for (som siden det var en generalprøve var i dette tilfellet var ingenting). Dette var forstyrrende, når høytalerne i tillegg sprakte jevnlig og understreket at her var det svært lite akustikk inne i bildet. Jeg tillater meg i det hele tatt å være en tanke kritisk til at en utendørsoperaoppsetning som bruker såpass mye offentlige ressurser, blir en spektakulær oppsetning fremfor utmerket opera, eller kanskje mer presist at operaen blir interessant nettopp fordi det er en utendørsopera på Fredriksten festning. Det ble ikke spart på virkemidler, bevares, både kanoner og kulisser bidro til at dette var noe virkelig spesielt, men om det var god operakunst, stiller jeg meg tvilende til. Kanskje det heller burde vært et utendørsteater, der man i mindre grad er følsom for høytalerproblematikk enn i operaens tilfelle? Kulturopplevelsen skal man uansett ikke kimse av, og jeg tror strengt tatt ikke jeg tar helt feil når jeg påstår at de fleste som ser denne oppsetningen ikke først og fremst er klassisk interesserte opera-connoisseurer, men generelt kulturinteressert mennesker som vil ha en mer eller mindre unik opplevelse i sommernatten, på et av nordens flotteste festningsverk. Og det får de på Fredriksten.